Åkersvika naturreservat - vurdering av konsekvenser ved etablering av minimumsvannstand

Abstract

Konsekvensene av å etablere minstevannstand i Åkersvika naturreservat er vurdert med hensyn til effekter på vegetasjon, makrobunndyr, fugl, fisk og forurensningsmessige forhold. En terskel som hever minstevannstanden til 4,0 m lokal høyde, antas å ha minimal innvirkning på eksisterende vegetasjon i strandsona. Etter hvert vil vegetasjon etableres i de permanent oversvømte områdene, og det floristiske mangfoldet vil øke, forutsatt at ikke næringstilgangen blir for stor og at uønskede arter som vasspest etablerer seg. Bunndyrsamfunnene vil bli mer artsrike, og tettheten og biomassen av makrobunndyr vil øke. Bestandene av gjedde, abbor og karpefisk vil også øke. Tiltaket vil neppe skape problemer for oppgangen av gytefisk av mjøsørret og mjøsharr, men tapet av utvandrende ungfisk vil kunne øke betydelig som følge av økt predasjon fra gjedde og til dels abbor. Etablering av minstevannstand og økning i fødetilgangen i form av makrobunndyr vil gjøre at området får økt bruksmessig betydning for våtmarksfugl som dykkere, dykkender, gressender og vadere. Økning i bestandene av flere fiskearter vil også bety økt fødetilgang for fiskespisende arter som laksand og fiskeørn. Tiltaket vil redusere forurensningsbelastningen på Mjøsa som følge av økt tilbakeholdelse av organisk stoff, fosfor, nitrogen, erosjonspartikler og mikroforurensninger fra tilløpselver og overvannsledninger. Lokalt i Åkersvika kan imidlertid tiltaket få noen negative konsekvenser ved at konsentrasjonen av mikroforurensninger vil kunne øke. Dessuten vil økt tilbakeholdelse av fosfor kunne bidra til større risiko for uønsket overgjødsling (eutrofiering) og oppblomstringer av planteplankton og/eller fastsittende alger.