Forsuringsutvikling og behov for ytterligere kalking i Arendals-vassdraget

Abstract

En rekke kalkingstiltak er hittil gjennomført i Arendalsvassdraget. Opptrapping for å bedre forholdene for laks har imidlertid ikke vært aktuelt før de siste to-tre år. Sterkt reduserte konsentrasjoner av giftig aluminium og pH-økning som følge av redusert surt nedfall, samt den stabile vannkjemien i Nisser og Fyresvatn etter kalking i 1996/1997, gjorde en ny vurdering av kalkingsstrategien nødvendig. Vi har gjennomgått vannkjemisk utvikling, det er samlet nye prøver fra ukalkede sidevassdrag, og vi har beregnet framtidig vannkjemi. Alle nåværende kalkingstiltak er summert for delfelt og det er beregnet effekt på vannkjemi av gjennomført kalking. For de store innsjøene er det også beregnet hvilket bidrag kalking oppstrøms og redusert forsuring gir til den stabile vannkjemien. Data fra Arendalsvassdraget er sammenholdt med tilsvarende fra Tovdalsvassdraget for å komme fram til realistiske pH-mål, ANC-nivåer og kalkmengder. Et mulig forsvarlig minimumsnivå for kalking for laks er antydet og anbefalinger er gitt.