dc.contributor.author | Berge, D. | nb_NO |
dc.contributor.author | Tjomsland, T. | nb_NO |
dc.contributor.author | Bækken, T. | nb_NO |
dc.contributor.author | Brettum, P. | nb_NO |
dc.contributor.author | Romstad, R. | nb_NO |
dc.contributor.other | Berge, D. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Buskerud | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:48:59Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:48:59Z | |
dc.date.issued | 2004 | nb_NO |
dc.identifier | 4877 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4663-4 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/212531 | |
dc.description | Årsliste 2004 | nb_NO |
dc.description.abstract | Det er gjort en undersøkelse av tilstand og utvikling av vannkvalitet i Glitre med tilløpsbekker. Undersøkelsen er basert på praktiske undersøkelser fra november 2002 til desember 2003, samt på tidligere data innsamlet av Glitrevannverket. Det er i tillegg gjort undersøkelser og vurderinger relatert til overføringer av nye felter (for å øke kapasiteten til vannverket), av vanninntakets plassering, samt av behovet for nye beskyttelsestiltak i nedbørfeltet. Glitre har en meget god vannkvalitet mht drikkevannsutnyttelse. Overføring av både Rotuafeltet og Nykjuafeltet vil gi en betydelig økning i fargen, anslagsvis til mellom 15-20 mg Pt/l. Man bør derfor i første omgang bare overføre Rotuafeltet for å vinne erfaring. Overføringene bør skje i nordenden av innsjøen og vannet slippes ut i overflaten. Bakterielt sett vil da ikke overføringene påvirke inntaket. Inntaket har en god nok plassering i dag, men hvis man utnytter vannverket hardere, slik at man får nedtappinger på 10 m, vil nærliggende bekker kunne kontaminere inntaket i sirkulasjonsperiodene. Vanninntaket bør i så fall legges ned til ca 45 m dyp. Data fra ett spesielt år, 1997, som var en svært tørr sommer med nedtappet vannstand, kan tyde på at ansamling av beitende husdyr i vannkanten kan være et problem mht bakteriell forurensning. De andre årene det er data fra, synes ikke husdyr å utgjøre noe problem. Hvis problemer med høye kimtall som det man observerte i 1997 opptrer igjen, og det viser seg å ha sin årsak i husdyr, kan det være aktuelt å gjerde inn innsjøen samt nedre strekning av 4 av tilløpsbekkene. Dette vil kun legge beslag på anslagsvis 0,1 % av Finnemarkas beiteareal. Det skal bemerkes at det ved sluttføringen av rapporten har tilkommet nye data som kan tyde på at de høye kimtallene i 1997 kan ha kommet fra overføringstunnelen og ikke stammer fra husdyr. Dette skal man prøve å klarlegge i overvåkingen fremover. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Glitrevannverket IKS | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4877 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | vannressursforvaltning og vanndirektivet | nb_NO |
dc.title | Utredning om Glitre Tilstand og utvikling - overføring av nye felter - vanninntakets plassering - behov for nye beskyttelsestiltak | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 116 | nb_NO |
dc.subject.keyword | drikkevann | nb_NO |
dc.subject.keyword | vannkilde | nb_NO |
dc.subject.keyword | tilstand og utvikling | nb_NO |
dc.subject.keyword | drinking water | nb_NO |
dc.subject.keyword | source | nb_NO |
dc.subject.keyword | status | nb_NO |
dc.subject.keyword | development | nb_NO |
dc.relation.project | O-23323 | nb_NO |