dc.contributor.author | Vogelsang, C. | nb_NO |
dc.contributor.other | Vogelsang, C. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Østlandet | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:49:05Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:49:05Z | |
dc.date.issued | 2004 | nb_NO |
dc.identifier | 4893 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4580-4 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/212576 | |
dc.description | Årsliste 2004 | nb_NO |
dc.description.abstract | Det har blitt gjennomført tester i pilotskala ute på Årnes vannverk i perioden 25.09.03-26.01.04. Med kun dosering av kitosan ble det oppnådd en fargereduksjon fra ca. 100 mg Pt/l i råvannet til ca. 26 mg Pt/l i rentvannet ut fra piloten (målt on-line med et Sigrist-instrument). Det var imidlertid vanskelig å oppnå denne fargefjerningen (og turbiditetsfjerningen) over tid. Men ved måling av vannets ekte farge (etter 0,45 µm membranfiltrering), var fargen ved et tilfelle helt nede i 6,2 mg Pt/l. Dette var ved en kitosandosering på ca. 5,8 g/m³ og fellings-pH ~4,4, og indikerte en langt mer effektiv fargefjerning i pilotskala enn den som ble oppnådd i jartestene. Resultatet antydet også at selve separeringen av de utfelte fnokkene ikke var tilfredsstillende. Dette ble også konkludert etter testing med kitosan (2,5 g/m³) og ulike kombinerte doseringer med JKL. Med en kombinert dosering på 2,5 g kitosan/m³ og 4,8 g Fe/m³ ble det i en kort periode (05.01.04) oppnådd fargetall ut fra piloten på 5,0-5,1 mg Pt/l. Også en så lav JKL-dose som 2,8 g Fe/m³ så ut til å kunne gi god farge- og turbiditetsfjerning. Det ble observert at fnokker ble dratt med sanden inn i toppen av filteret etter sandvasken. Forsøk på å justere sandvaskehastigheten og vaskevannshastigheten til det anbefalte, for om mulig å bedre separeringen av sand og fnokker, var ikke vellykket. Løsningen på problemet ligger sannsynligvis i å optimalisere denne separeringen. Det skulle da være mulig å oppnå tilsvarende farge- og turbiditetsfjerning man har i dag med Ecoflock på hovedanlegget. Sammenlignet med slamproduksjonen med dagens bruk av Ecoflock-90 og polymer, så det ut til at denne kan reduseres med > 40 % ved å dosere 2,5 g kitosan/m³ og 2,8 g Fe/m³, samtidig som dette slammet hadde en betydelig bedre (lavere) slamvolumindeks og høyere tetthet. Dagens Ecoflock-slam tilsatt polymer så ut til å sedimentere noe raskere (2-8 cm/min) enn kitosan/JKL-slammet (0,5-4 cm/min). Polymeren som i dag benyttes som flokkulant så ikke ut til å være egnet for å bedre flokkuleringen av kitosan/JKL-fnokkene. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Årnes vannverk | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4893 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | vann- og avløpsteknologi | nb_NO |
dc.title | Uttesting av kitosan og kitosan/JKL på et pilotskala Dynasandfilter ved Årnes vannverk | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 23 | nb_NO |
dc.subject.keyword | kitosan | nb_NO |
dc.subject.keyword | koagulering | nb_NO |
dc.subject.keyword | pilotskala | nb_NO |
dc.subject.keyword | slamkarakterisering | nb_NO |
dc.subject.keyword | chitosan | nb_NO |
dc.subject.keyword | coagulation | nb_NO |
dc.subject.keyword | pilot | nb_NO |
dc.subject.keyword | scale | nb_NO |
dc.subject.keyword | sludge | nb_NO |
dc.subject.keyword | characterisation | nb_NO |
dc.relation.project | O-22205 | nb_NO |