Bradalsmyra testsenter. Vannkvalitet i grunnvann i tilknytning til et deponi og i Veltmannåa som avvanner størstedelen av testsenteret

Abstract

Metalldeponiet på Bradalsmyra forurenset ikke Veltmannåa i 2004. Ved mange tilfeller sank konsentrasjonene av metaller i grunnvannet gjennom deponiet, antakelig som følge av fellinger av metallsulfider i det anaerobe kalkrike deponiet. Konsentrasjonene av metaller i Veltmannåa var generelt så lave at negative biologiske effekter ikke kan forventes. Konsentrasjonene av bly, antimon og kobber økte noe i Veltmannåa på veien gjennom testsenteret, mens det ikke var endring for krom, nikkel, sink og kadmium. Resultatene viser at aktiviteten på testsenteret ikke forurenser Veltmannåa nevneverdig. Dette er i god overenstemmelse med konklusjonene fra den årlige overvåkningen som har pågått siden 1991. Det er derfor ikke nødvendig med ekstra forurensningsbegrensende tiltak utover de rutiner som en ellers har på senteret. Overvåkningen av vannkvaliteten i referansebrønnen (Brønn 0) og den siste brønnen etter deponiet (brønn 4) vil inngå i det videre overvåkningsprogrammet i 2004. Dette vil være en enkel sjekk på at deponiet ikke begynner å lekke metaller med tiden. Vi vil også understreke at deponiet ikke må forstyrres slik at luftilgangen fører til oksidasjon av utfelte metallsulfider med negative følger for vannkvaliteten i Veltmannåa.