Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Gjøvik kommune. Årsrapport for 2004

Abstract

Gjøvik kommune har f.o.m. 2000 startet opp et overvåkingsprogram for sine vassdrag. I 2004 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i Bråstadelva samt kjemiske og biologiske undersøkelser i Kastadtjernet, Koltjernet, Gubberudtjernet og Glæstadtjernet. Koltjernet, Gubberudtjernet og Glæstadtjernet ligger i nedbørfeltet til Bråstadelva, mens Kastadtjernet har eget avløp til Mjøsa. Bråstadelvas hovedløp inkl. de største sidevassdragene Koltjernsbekken og Gubberudtjernsbekken var lite eller lite til moderat påvirket av forurensning og hadde god økologisk status også der vassdragene passerte jordbruksområder og områder med spredt bebyggelse. Fem små bekker som drenerte jordbruksområder var noe overgjødslet og hadde moderat økologisk status. Koltjernet var sterkt humuspåvirket og var noe påvirket av næringssaltforurensning. Tjernet kan betegnes som oligomesotroft. Gubberudtjernet, som ble betegnet som mesotroft, er grunt og er nå i ferd med å gro helt igjen av vanlig tjønnaks. Økologiske status i Koltjernet ble vurdert som god, mens den i Gubberudtjernet var dårlig. Også Glæstadtjernet var sterkt påvirket av humus. Videre var tjernet markert overgjødslet og er for tiden i ferd med å gro helt igjen av vannplanter. Den økologisk status i Glæstadtjernet ble derfor vurdert som dårlig. Kastadtjernet var noe humuspåvirket samt synlig overgjødslet med tett og kontinuerlig økende forekomst av vannplanter langs strendene. Den økologiske status Kastadtjernet ble vurdert som moderat.