Metodikk for å avgjøre om og når kalking av innsjøer kan avsluttes i områder med redusert sur nedbør

Abstract

Nedfallet av svovel er sterkt redusert og forsuringssituasjonen i vann og vassdrag er markert forbedret. Det er derfor aktuelt å avslutte kalking av enkelte innsjøer. pH og konsentrasjoner av aluminium og ANC (syrenøytraliserende kapasitet) påvirkes ved kalking, og det er vanskelig å vite om nivået på disse ville være akseptabelt uten kalking kun ved å se på dagens vannkjemi i innsjøen. Det er derfor utviklet metoder for å benytte vannkjemi i andre innsjøer, slik at ”ukalket” Ca og ANC kan beregnes for kalkede innsjøer. ”Ukalket” ANC kan brukes til å finne sannsynligheten for at avsluttet kalking ikke medfører fare for skade på fiskebestanden. Sannsynlighet for skade kan brukes til å rangere innsjøer i fylkene, slik at det blir lettere å ta innsjøer ut av kalkingsprogrammet ved redusert forsuring og/eller redusert bevilgning til kalking. ANC beregnet ved dynamisk modellering vil gi informasjon om sannsynlig utvikling over tid og et norskbasert innsjøbibliotek kan rasjonalisere arbeidet med å rangere kalkede innsjøer. Metodene er testet på forsurede innsjøer av ulik type; skogsvann i Buskerud, heivann i Agder og kystnære vann i Sogn og Fjordane.