Eksponering av torsk i estuarine blandsoner. Effekter av lav salinitet og aluminium

Abstract

Torsk (1+) ble eksponert på to stasjoner i brakkvann ved Vaksdal i Sørfjorden og Gammersvik i Osterfjorden og en referansestasjon ved Eikeviken i Byfjorden fra 22. til 30. mai 2002. Overflatevannet på brakkvannstasjonene hadde en salintiet på 4-5,5 promille, og en konsentrasjon av totalaluminium på 62-69 µg/L. Tilsvarende verdier på referansestasjonen var 15 promille og 55-57 µg Al/L. Torsken på brakkvannstasjonene akkumulerte 41 og 29 µg/g tørrvekt aluminium på gjellene i henholdsvis Sørfjorden og Osterfjorden. Deposisjonen på referansestasjonen var 5 µg/g tørrvekt. Den mest påfallende fysiologiske responsen var en sterk reduksjon i plasmaklorid på de to brakkvannstasjonene fra 140-150 mmol/L før til 100-110 mmol/L etter forsøket. Tilsvarende respons ble ikke registrert på laksesmolt som ble eksponert på de samme lokalitetene i samme tidsrom. Så store og varige reduksjoner i plasmaklorid er ikke tidligere rapportert fra litteraturen, der torsk har vært eksponert for lave saliniteter. Reaksjonen antas å være en respons på kombinasjonen bioreaktivt aluminium i miljøet, aluminiumsdeposisjon og lav saltholdighet.