Bradalsmyra testsenter. Metallkonsentrasjoner i bekker som avvanner testsenteret, og i grunnvann fra et metalldeponi

Abstract

Konsentrasjonene av kobber, bly og sink i bekkene som avvanner Bradalsmyra testsenter, var lavere enn de grenser som er satt for ”ingen biologiske effekter” og de grenser SFT har satt for kritiske metallkonsentrasjoner. Overvåkningen av av bly og kobber i vannmoser har vist at middelkonsentrasjonene av kobber i Veltmannåa ved utløpet av testsenteret har avtatt de siste 10 årene, mens blykonsentrasjonene har vært lave og uforandret. I bekkene fra miljøtestanlegget og verkstedsområdet har konsentrasjonene av kobber og bly vært nær de samme hele overvåkningsperioden med unntak av to episodiske utslipp av bly fra verkstedsområdet i 1993 og fra miljøtestsenteret i 1997. Konsentrasjonene av antimon var 4 til 5 ganger høyere i bekken fra verkstedsområdet enn ved de andre målestasjonene på testsenteret og det som er vanlig i norske vannforekomster. Konsentrasjonene av metaller i grunnvannsiget fra deponiet var noe høyere enn de var i Veltmannåa, og det forekom episodisk betydelig høyere konsentrasjoner enn de som er målt i Veltmannåa. Nedbørfeltet som deponiet ligger i, er imidlertid lite og vannmengden beskjeden, slik at deponiet ikke bidrar til nevneverdig forurensning av Veltmannåa.