Undersøkelser av naturtilstanden og eutrofieringsutviklingen i Vansjø

Abstract

Hovedmålet har vært å estimere naturtilstanden i Vansjø vha. paleoøkologiske data fra sedimentkjerner, samt ved historiske data og modeller. Resultatene av sedimentundersøkelsene kan ikke si noe sikkert om naturtilstanden i innsjøen, da bunnen av kjernene ikke var eldre enn ca. 1980. De samlede resultater tyder likevel på at de to bassengene (Vanemfjorden og Storefjorden) har forskjellige naturtilstand, med høyere fosforkonsentrasjon, mer alger og større andel blågrønnalger i Vanemfjorden enn i Storefjorden. Modellestimater for totalfosfor (TP) og klorofyll indikerer at naturtilstanden for TP kan ligge rundt 11-14 µg/L i Storefjorden og 14-20 µg/L i Vanemfjorden, mens naturtilstanden for klorofyll kan være 4-7 µg/L i Storefjorden og 7-11 µg/L i Vanemfjorden. Den naturtilstanden som ble estimert i tiltaksanalysen i 2001 (8 mgL-1) kan dermed være for lav. Den estimerte naturlig TP i Storefjorden er lik eller høyere enn det miljømålet som ble satt i tiltaksanalysen, noe som indikerer at dette miljømålet kan være noe for ambisiøst og således bør vurderes på nytt. For Vanemfjorden kan naturtilstanden mht TP være ennå høyere enn det som ble estimert i tiltaksanalysen. Miljømålet for denne delen av innsjøen også bør dermed også revurderes f.eks. vha. nye modeller. Resultatene fra sedimentkjernene har også blitt benyttet til å vurdere eutrofieringsutviklingen av de to bassengene i Vansjø de siste 25 årene. Disse viser at eutroferingsutviklingen har vært svært forskjellig: For Storefjorden viser de fleste parametrene en svak endring i de senere år, trolig relatert til år til år variasjoner i vannføring og dertil hørende tilførsler av erosjonsmateriale fra nedboerfeltet. For Vanemfjorden viser de målte parametrene en nærmest eksplosiv eutrofieringsutvikling etter år 2000.