Miljøgiftregnskap for tiltaksområder i Oslo Havn

Abstract

Denne rapporten presenterer oppdaterte beregninger av tilførsler av miljøgifter til Oslos sjøområder fra elver, tette flater og Bekkelaget renseanlegg. De eksterne tilførslene ble sammenlignet med 1) sedimentasjonen i ulike deler av sjøområdet målt ved hjelp av sedimentfeller og aldersdaterte kjerner, og 2) utlekking fra sedimentene beregnet med SFTs risikoveileder. Dataene ble sammenstilt i enkle regnskaper for kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), benzo-a-pyren (B(a)P, PCB og PAH for tre av de mest aktuelle tiltaksområdene i Oslo havn. Regnskapene viste at avrenning fra tette flater bidro lite til den totale tilførselen av miljøgifter. Tilførslene fra Bekkelaget renseanlegg og estimerte tilførsler via luft var viktigste kilder til sedimentasjon av miljøgifter i Bekkelagsbassenget. I Bjørvika/Bispevika var elvetilførslene dominerende, men for det større Havnebassenget var tilførsler via luft like viktig som tilførsler via elvene. Det ble også presentert data som viste at tilførslene via Akerselva i 2004/2005 er betydelig mindre enn de var da de mest forurensete sedimentene ble avsatt. Beregningene basert på SFTs risikoveileder viste at de store arealene i Havnebassenget bidrar mer til total utlekking av organiske miljøgifter enn de mindre, men sterkt forurensete arealene i Paddehavet, Bestumkilen, Bjørvika og Bispevika. Det ble konkludert at risikoveilederen er et egnet verktøy for å sammenligne de relative bidragene til utlekking fra ulike områder av sedimentene. Imidlertid ser det ut til at veilederen overestimerer utlekking av PCB og PAH fra sedimentene med 2-3 størrelsesordener. Hovedkonklusjonen var at utlekking fra sedimentene er liten sammenlignet med summen av de eksterne tilførslene til fjorden. Hvis målet med tiltak er å redusere innholdet av miljøgifter i organismer som torsk og krabbe kan tiltak mot utlekking fra sedimentene likevel være mer effektivt enn ytterligere tiltak for å redusere eksterne tilførsler.