dc.contributor.author | Berge, D. | nb_NO |
dc.contributor.other | Berge, D. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Oppland | nb_NO |
dc.coverage.spatial | | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Viggjavassdraget | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:50:08Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:50:08Z | |
dc.date.issued | 2006 | nb_NO |
dc.identifier | 5165 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4880-3 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/213121 | |
dc.description | Årsliste 2006 | nb_NO |
dc.description.abstract | Viggavassdraget er overbelastet med næringssalter og tarmbakterier. For de fleste parametere ligger vannkvaliteten i forurensningsklasse 3 (mindre god) til 4 (dårlig). Vassdraget er også overbelastet mht å bevare biologisk mangfold. Vannkvaliteten tilfredsstiller ikke målsettingen mht vannbruk til verken Lunner eller Gran kommuner. Jarenvatnet er svakeste leddet i vassdraget mht resipientkapasitet. Vigga er hovedtilførselen til Jarenvatnet mht næringssalter, og en viktig målsetting bør være å redusere fosforkonsentrasjonen i Vigga til det nivået som må til for å få Jarenvatnet i god økologisk status. Sammenstilling av data tilbake til 1988 for Vigga ved innløp Jarenvatn, og til 1980 for Jarenvatn, kunne ikke avdekke noen signifikant bedring av eutrofisituasjonen etter 1988. Fra 1980 til 1988 så det ut til å ha vært en bedring. På kort sikt vil opprustingen av Volla RA være en fordel for Viggavassdraget. På litt lengre sikt vil befolkningsøkning medføre en økning av utslippet, og vi er derfor overbevist om at overføring til Randsfjorden og samkjøre rensingen med Gran, vil være den beste løsningen. Spørsmålet om overføring vil overveiende sannsynlig bli aktualisert igjen om en del år etter at EUs vanndirektiv er implementert. Det kan da bli mer kostbart å samkjøre med Gran. NIVA mener det lite fremtidsrettet å øke utslippet til en overbelastet resipient (selv om bidraget er lite), når man har mulighet til å unngå det. Det skal imidlertid bemerkes at det er landbruksforurensning som er hovedproblemet for Vigga, og sammenliknet med bidraget derfra er den fremtidige økningen av utslippet fra Volla RA (beregnet til 56 kgP/år) lite. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Lunner kommune, | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;5165 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | integrert vannforvaltning | nb_NO |
dc.title | Resipientvurdering av Viggavassdraget i forbindelse med opprustning og utvidelse av Volla Renseanlegg | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 18 | nb_NO |
dc.subject.keyword | resipientkapasitet | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrofiering | nb_NO |
dc.subject.keyword | næringssalter | nb_NO |
dc.subject.keyword | recipient capacity | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrophication | nb_NO |
dc.subject.keyword | nutrients | nb_NO |
dc.relation.project | O-26134 | nb_NO |