dc.contributor.author | Rognerud, S. | nb_NO |
dc.contributor.author | Qvenild, T. | nb_NO |
dc.contributor.author | Rakhorst, M. | nb_NO |
dc.contributor.author | Rustadbakken, A. | nb_NO |
dc.contributor.other | Rognerud, S. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Vinje (Telemark) | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Telemark | nb_NO |
dc.coverage.spatial | | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:50:11Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:50:11Z | |
dc.date.issued | 2006 | nb_NO |
dc.identifier | 5181 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4898-6 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/213144 | |
dc.description | Årsliste 2006 | nb_NO |
dc.description.abstract | Dette er en årsrapport for Hardangervidda-prosjektet som startet i 2000. Det omhandler konsekvenser for fiske og forvaltning av ørret som følge av variasjoner i været og fremtidige klimaendringer. Værdata fra en automatisk målestasjon på Dargesjåen viste at luftemperaturene (LT) samvarierte synkront med vanntemperaturene i innsjøenes overflatelag (VTO). Unntak fra dette skjedde i 2005 da smeltevann reduserte VTO i Sandvatn sommerstid med 1,3 °C fra estimert VTO på grunn av uvanlig mye snø i sydvestre deler av Kvennas nedbørfeltet. Innsjøene er vindeksponerte og lyset trenger langt ned i vannmassene. Dette gjør at varmt overflatevann blir effektivt blandet ned i vannmassene, og bunnområdene blir svært produktive. Ørretens årlige tilvekst i Sandvatn de siste 6 årene er svært godt korrelert til (VTO), og dette kan ha sammenheng med temperaturbetinget vekst av viktige næringsdyr som marflo, skjoldkreps og linsekreps. Effekten av smelte-vannet gjorde at årstilveksten av ørret ble svært lav til tross for at sommeren var varmere enn normalt. Klimascenarier beskriver økte snømengder i de samme områdene i framtiden, og da særlig i Kvennas sydvestlige fjellområder. Våre prognoser indikerer betydelig reduksjon i produksjonen av ørret i Kvennavassdragets øvre deler, men år til år variasjonene vil være store. Innsjøene på Hardangervidda nord for Kvenna vil i langt mindre grad være preget av denne avkjølingseffekten, da isgang og snøsmelting vil skje mer synkront i et område med langt mindre snømengder og et flatere landskap. I denne delen kan fremtidige varmere somre bety økt produksjon av fisk. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Direktoratet for naturforvaltning, | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;5181 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | miljøgifter og forsuring | nb_NO |
dc.title | Hardangervidda-prosjektet. Resultater fra undersøkelsene i 2005 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 35 | nb_NO |
dc.subject.keyword | lokal klima | nb_NO |
dc.subject.keyword | temperatur i innsjøer | nb_NO |
dc.subject.keyword | fiskestatistikk | nb_NO |
dc.subject.keyword | årsklassestyrker | nb_NO |
dc.subject.keyword | lokcal climate | nb_NO |
dc.subject.keyword | temperature in lakes | nb_NO |
dc.subject.keyword | fish statistics | nb_NO |
dc.subject.keyword | year class strength in fish populations | nb_NO |
dc.relation.project | O-21960 | nb_NO |