Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRognerud, S.nb_NO
dc.contributor.authorQvenild, T.nb_NO
dc.contributor.authorRakhorst, M.nb_NO
dc.contributor.authorRustadbakken, A.nb_NO
dc.contributor.otherRognerud, S. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialVinje (Telemark)nb_NO
dc.coverage.spatialTelemarknb_NO
dc.coverage.spatialnb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:50:11Z
dc.date.available2014-08-01T10:50:11Z
dc.date.issued2006nb_NO
dc.identifier5181nb_NO
dc.identifier.isbn82-577-4898-6nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/213144
dc.descriptionÅrsliste 2006nb_NO
dc.description.abstractDette er en årsrapport for Hardangervidda-prosjektet som startet i 2000. Det omhandler konsekvenser for fiske og forvaltning av ørret som følge av variasjoner i været og fremtidige klimaendringer. Værdata fra en automatisk målestasjon på Dargesjåen viste at luftemperaturene (LT) samvarierte synkront med vanntemperaturene i innsjøenes overflatelag (VTO). Unntak fra dette skjedde i 2005 da smeltevann reduserte VTO i Sandvatn sommerstid med 1,3 °C fra estimert VTO på grunn av uvanlig mye snø i sydvestre deler av Kvennas nedbørfeltet. Innsjøene er vindeksponerte og lyset trenger langt ned i vannmassene. Dette gjør at varmt overflatevann blir effektivt blandet ned i vannmassene, og bunnområdene blir svært produktive. Ørretens årlige tilvekst i Sandvatn de siste 6 årene er svært godt korrelert til (VTO), og dette kan ha sammenheng med temperaturbetinget vekst av viktige næringsdyr som marflo, skjoldkreps og linsekreps. Effekten av smelte-vannet gjorde at årstilveksten av ørret ble svært lav til tross for at sommeren var varmere enn normalt. Klimascenarier beskriver økte snømengder i de samme områdene i framtiden, og da særlig i Kvennas sydvestlige fjellområder. Våre prognoser indikerer betydelig reduksjon i produksjonen av ørret i Kvennavassdragets øvre deler, men år til år variasjonene vil være store. Innsjøene på Hardangervidda nord for Kvenna vil i langt mindre grad være preget av denne avkjølingseffekten, da isgang og snøsmelting vil skje mer synkront i et område med langt mindre snømengder og et flatere landskap. I denne delen kan fremtidige varmere somre bety økt produksjon av fisk.nb_NO
dc.description.sponsorshipDirektoratet for naturforvaltning,nb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;5181nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectmiljøgifter og forsuringnb_NO
dc.titleHardangervidda-prosjektet. Resultater fra undersøkelsene i 2005nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber35nb_NO
dc.subject.keywordlokal klimanb_NO
dc.subject.keywordtemperatur i innsjøernb_NO
dc.subject.keywordfiskestatistikknb_NO
dc.subject.keywordårsklassestyrkernb_NO
dc.subject.keywordlokcal climatenb_NO
dc.subject.keywordtemperature in lakesnb_NO
dc.subject.keywordfish statisticsnb_NO
dc.subject.keywordyear class strength in fish populationsnb_NO
dc.relation.projectO-21960nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge