Forsøk med biologisk nedbrytning av røntgenkontrastmidlet Iohexol i ferskvann og sjøvann

Abstract

Røntgenkontrastmidlet Iohexol er testet med hensyn til biologisk nedbrytning i ferskvanns- og sjøvannsmedium i batch-kulturer med hippursyre som hjelpesubstrat. Mikroorganismer fra aktivt slam og fra avløpssystemet ved Lindesnes Fabrikker ble benyttet som inokulum i ferskvannstesten. Nedbrytningen av iohexol og dannelse av nedbrytningsprodukter ble undersøkt ved HPLC og LC-MS-TOF. Mineralisering ble bestemt ved analyser av løst organisk karbon (DOC). HPLC analysene viste at det skjedde en rask omdanning av iohexol i ferskvannsmiljø, slik at produktet etter 22 døgn inkubasjon ikke lenger var detekterbart. Flere nedbrytningsprodukter ble identifisert. Mineraliseringen ble beregnet til 22 % etter 39 døgn. Mikroorganismene fra ferskvannstesten ble gradvis adaptert til sjøvann og benyttet til en nedbrytbarhetstest i sjøvannsmedium. I denne gikk nedbrytningen av iohexol mye langsommere, men noen av de samme nedbrytningsproduktene som i ferskvannstesten ble detektert. Ingen mineralisering av iohexol ble målt i løpet av 28 døgn. Toksisitetstester med alger og krepsdyr viste at nedbrytningsproduktene av iohexol var noe mer toksiske enn morstoffet. Fritt iod var trolig årsak til toksisiteten. P.g.a. lav nedbrytningshastighet, spesielt i sjøvann ventes ikke dannelse av nedbrytningsprodukter å kunne føre til toksiske effekter i resipienten.