Overvåking NOAH Langøya 2005. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter

Abstract

Analyser av miljøgifter i blåskjell og sedimenter fra området utenfor NOAHs behandlingsanlegg for farlig avfall på Langøya i Oslofjorden har siden overvåkingen startet i 1994 i hovedsak indikert en god miljøtilstand i området. I 2005 var det bly, arsen, vanadium og krom som forurenset flest blåskjellprøver. Forurensningen var for det meste moderat, men markert for bly på stasjon B3 ved bulkkaia og for krom på B4. På B3 var samtlige prøver også moderat forurenset av kadmium og kvikksølv. Stasjon B3 ved bulkkaia peker seg ut som stasjonen med den alvorligste forurensingen. Det er en signifikant oppadgående trend i konsentrasjonen av kadmium, bly og kvikksølv i blåskjell på stasjon B3 siden 1996. Kontroll-stasjonen BK på Mølen og stasjon B7 ved Mulodden var minst forurenset av metaller. Skjellene fra B3 var moderat forurenset av TBT, tjærestoffer og dioksiner, mens B2 var moderat forurenset av TBT og dioksiner. Kontrollstasjonen var moderat forurenset av tjærestoffer (KPAH) og dioksiner. Problemet med kontaminering av bly, sink og kadmium i sedimenter og blåskjell utenfor bulkkaia ved stasjon B3 er begrenset til et mindre område. Området har vært mudret i 1. halvår 2005 og oppvirvling herfra kan være en mulig ekstra kilde for metallpåvirkning. Som tidligere år var det ingenting hos strandsonesamfunnene på Langøya eller kontrollstasjonen som indikerte redusert biologisk kvalitet.