Avrenning fra snødeponi ved Åsland. Forurensninger tilført bekk og drikkevannsbrønner våren og sommeren 2006

Abstract

Snø fra gater i Oslo lagres i store mengder i snødeponier. Denne snøen kan innholde forurensninger som vegsalt (NaCl), tung­metaller og ulike organiske miljøgifter. Oslo kommune ved samferdselsetaten har ønsket å få en dokumentasjon på innhold av forurensende stoffer i drikkevannsbrønnene nedstrøms deponiet ved Åsland ved Klem­metsrud, samt å få en enkel vurdering av hvilke stoffer som renner av til en bekk som mottar avrenning fra deponiet og hvilke forurensninger dette medfører i bekken. Konsentrasjonene av klorider i brønnene lå mellom 12 og 20 mg/l, og var langt under grenseverdien for drikkevann i Norge. Det var små forskjeller mellom de ulike brønnene. En skal likevel være oppmerksom på at det har skjedd en liten (5 mg/l), men jevn økning i to av brønnene fra første til siste prøve, og at dette kan være en indikasjon på akkumulering av salt i grunnvannet/­brønnvannet. For kobber ble det registrert forholdsvis høye konsentrasjoner i brønnvannet fra Maurtuveien 45, med maksimum­verdi 199 µg/l og i Mautuveien 47 med maksimumverdi på 123. Sett i forhold til normale konsentrasjoner i overflatevann og grunnvann, er dette meget høye konsentrasjoner. De ligger imidlertid under grenseverdi for drikkevann i Norge. Trolig er kobber­kilden rør eller andre deler i kobber i forbindelse med brønnene/rørsystemene. Kobber­konsentra­sjonene i brønnvann fra Maurtu­veien 41 var lave i alle prøvene. Konsnentrasjonene av de andre metallene var stort sett lave og godt under grense­verdier for drikkevann. Med unntak av én prøve med PAH lå konsentrasjonene av organiske miljøgifter under deteksjons­grensen (og grenseverdiene for drikkevann) i prøver fra brønnvannet. I bekken ble det observert forholds­vis høye konsentrasjoner av klorider (Cl-) i de deponipåvirkede prøvene, tatt nedstrøms drensrør og opp­komme med avrenning fra snødeponiet. Konsentrasjonene avtok noe utover våren. Også for de fleste metallene var det store forskjeller mellom konsentrasjoner ved referanse og påvirket stasjon. For kadmium, kobber, nikkel og sink var totalkonsentrasjonene høye, og de tilsvarte sterkt eller meget sterkt forurenset vann i henhold til SFT klassifika­sjons­system for miljøkvalitet. For disse metallene var også konsentrasjonene av løst fraksjon høye. De løste metallene er biotilgjengelige og kan medføre giftvirkninger på biologien i bekken. Biologiske forhold er ikke undersøkt. Det ble ikke påvist vesentlige tilførsler av organiske miljøgifter fra deponiet til bekken.