Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark 2007. Sedimenter og bløtbunnsfauna

Abstract

Sydvaranger Gruve AS vil gjenoppta driften ved gruvene i Bjørnevatn i Sør-Varanger. I den forbindelse har de engasjert NIVA til å kartlegge dagens situasjon i Bøkfjorden nord for Kirkenes som er resipient for gruveavgangen. Sedimentene i fjordsystemet utenfor Kirkenes har endret karakter siden siste undersøkelse i 1994. Som følge av at de er mindre påvirket av gruveavgang var det blitt mer organisk karbon i sedimentene samtidig som kornfordelingen hadde endret seg i hele fjordsystemet. Den biologiske aktiviteten som ble undersøkt ved SPI-fotografering, viste bioturbasjon i hele fjordsystemet og hauger/groper som tolkes som gravespor av kongekrabben. Dette, sammen med mindre vertikalgradienter i jernkonsentrasjonen i sedimentene, kunne tyde på at kongekrabben bidrar til sedimentomrøring i fjorden. Dette hadde sannsynligvis hatt en positiv effekt på oksidasjonstilstanden i sedimentene. Generelt var det en noe artsfattig fauna i hele fjordsystemet, men artsrikhet og individtettheter økte utover i fjorden. I det avgangspåvirkede området utenfor Kirkenes var artssammensetningen i bunnfaunaen noe forskjellig fra fjordområdene lenger ut i Bøkfjorden. Dette kan ha sammenheng med bunnforholdene med svært fast sediment av avgangsmasse under et forholdsvis tynt løst topplag, men forskjellene var ikke større enn forventet for fjorder med tilførsler av ferskvann og gradienter i organisk innhold. Sannsynligvis var både børstemark i bunnsedimentet og epifauna redusert som en følge av beiting fra kongekrabben. Effekten av krabben synes derfor å være en redusert fauna med lavere artsmangfold i hele fjorden. Samlet sett synes kongekrabben å ha større innflytelse på bunnfaunaen i fjordsystemet enn hva gruveavgangen har lokalt for fjordområdet utenfor Kirkenes. Nye utslipp av gruveavgang i Bøkfjorden vil forventes å påvirke de samme områdene som tidligere. Trolig vil tilstanden for sedimenter og fauna bli omtrent som på 90-tallet, forutsatt at nye utslipp blir av samme omfang. Kongekrabben utgjør dog et usikkerhetsmoment hvor effektene sammen med gruveavgangen er usikre. Basert på dagens kunnskap anbefales et overvåkingsprogram med prøvetaking i ytterkant av influensområdet omkring hvert femte år ved ny aktivitet i Sydvaranger gruver.