undersøkelse av miljøtilstanden i Kristiansandsfjorden 2006. MIljøgifter i sediment og organismer og sammensetning av blørbunnsfauna

Abstract

Miljøundersøkelser er gjennomført i Kristiansandsfjorden i 2006. Undersøkelsene av bløtbunnsfauna viste at tilstanden var betydelig forbedret i Hanneviksbukta og Fiskåbukta sammenlignet med tidligere år. I Hanneviksbukta er dette en følge av overdekkingen av sedimentene, hvor ny fauna etableres, mens det i Fiskåbukta trolig skyldes reduserte organiske tilførsler. Konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentlevende byttedyr var generelt enten redusert eller uendret (metaller) sammenlignet med 2003. Konsentrasjonen av TBT i blåskjell var relativt lav og nedadgående. Organismer fra deler av Kristiansandsfjorden inneholdt imidlertid relativt høye konsentrasjoner av andre miljøgifter (PAH i blåskjell fra Svendsholmen og Fiskåtangen og dioksiner og dioksinlignende PCB i torsk og skallinnmat av krabbe fra Byfjorden/indre havn). Innhold av PAH i blåskjell fra deler av Kristiansandsfjorden var såpass høyt at det kan ha konsekvenser for spiselighet. Tidstrendanalysen tyder ikke på at det har vært noen tydelige forandringer i PAH-nivået i blåskjell generelt i de senere år, men verdiene i nærområdet til Elkem er redusert. For i taskekrabbe, og filet og lever av torsk fra de mest forurensede deler av fjorden kan konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCBer være et problem i forhold til spiselighet. Tidstrendanalysen viser at det er lite trolig at det har foregått noen særlig reduksjon i nivåene fra 1996-2006. Det ble observert en klar reduksjon i dioksininnholdet (PCDD/F) i sedimentet fra Vesterhavn i perioden 1986 til 2006. En reduksjon ble også observert for non-orto PCB (1996 til 2006). Til tross for reduksjonene så var sedimentene fra Vesterhavn sterkt forurenset av PCDD/F. Observasjonene i sedimentene fra Fiskåbukta viser ubetydelige endringer i innholdet av metaller (nikkel, kobber, bly, krom og arsen) og sedimentene kunne karakteriseres som moderat til markert forurenset av disse metaller, moderat til markert forurenset med PCB7 og meget sterkt forurenset med TBT. Analysene viser at det ikke har vært endring i PAH-konsentrasjonen i overflatesedimentet i Fiskåbukta fra 1996 til 2006 og sedimentene kunne karakteriseres som sterkt forurenset.