Undersøkelser av sukkertare i Hardangerfjorden. Tilstandsrapport fra befaringen 2-3 juli 2007

Abstract

Sommeren 2007 mottok miljømyndighetene en bekymringsmelding fra Hardangerfjorden om tiltakende endringer i sjøvegetasjonen som indikerte eutrofiering, i det ”frisk, ren havbunn, sand med stein og grisetang, nå ser ut som et sammenhengende høyflossteppe av sleipe alger som dekker alt, både sjøbunn og det som er av tang og tare.” På oppdrag fra SFT foretok NIVA en undervannsinspeksjon av sjøvegetasjonen i midtre deler av Hard­anger­fjorden den 2-3. juli 2007 for å kartlegge vegetasjonstilstanden. Sjøvegetasjonen er i dårlig tilstand i området ved Varaldsøy. Videre vurderes sjøvegetasjonen å være i dårlig tilstand med store mengder trådalger og bortfall av sukkertare i store deler av Hardangerfjorden. Indre grense for tett sukkertarevegetasjon er i dag ca 40 km lenger ut i Hardangerfjorden enn hva som ble funnet for 50 år siden (Jorde og Klavestad, 1963). Store mengder hurtigvoksende trådalger og sterk groe av påvekstalger, samt tap av sukkertare i store deler av fjorden, indikerer at overgjødsling, eventuelt også i kombinasjon med høy sjøtempera­tur, høyst sannsynlig er årsak til den dårlige tilstanden i Hardangerfjorden. Sterk økning i menneskeskapte tilførsler av nitrogen og fosfor styrker denne sannsynligheten. Kråkeboller er ansvarlig for nedbeiting av vegetasjonen på dypere vann og opp mot 6-10 m dyp på stasjoner i indre del av det undersøkte fjordområdet. Jorde og Klavestad (1963) fant også store forekomster av kråkeboller på rundt 10 m dyp i indre del av Hardangerfjorden, men samtidig også bestander av sukkertare fra dette dypet og opp mot tangbeltet. Det er derfor ikke sannsynlig at kråkebollebeiting er årsaken.