dc.contributor.author | Kroglund, F. | nb_NO |
dc.contributor.author | Høgberget, R. | nb_NO |
dc.contributor.author | Hindar, K. | nb_NO |
dc.contributor.author | Østborg, G. | nb_NO |
dc.contributor.author | Balstad, T. | nb_NO |
dc.contributor.other | Kroglund, F. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Vest-Agder | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Otra | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:51:47Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:51:47Z | |
dc.date.issued | 2008 | nb_NO |
dc.identifier | 5531 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-577-5266-8 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/213912 | |
dc.description | Årsliste 2008 | nb_NO |
dc.description.abstract | Laksebestanden i Otra var utryddet frem til starten av 1990-tallet. Som følge av at industriutslippene ble sanert i 1995 og at belastningene knyttet til sur nedbør er redusert, ble vannkvaliteten endret fra å være kronisk sur til å bli episodisk sur. Mot slutten av 1990-tallet ble det påvist økende mengder laksunger i elva, men lav tetthet av eldre laksunger tydet på at forsuringsepisoder kunne redusere overlevelsen av laksunger fra første leveår (0+) til smolt. Utover 2000-tallet økte laksefangstene. Det var usikkert om denne økningen skyltes egenprodusert laks eller om fangsten skyldtes laks produsert i andre vassdrag. I denne rapporten vurderer vi egenproduksjonen til laks ut fra vannkjemi på 1990- og 2000-tallet. Genetiske analyser av laks (voksen og parr) fanget i Otra og i naboelver benyttes for å vurdere hvor denne er hjemmehørende. Det forventes ikke lengre større, negative effekter på smoltproduksjon. Utviklingen i vannkjemi frem mot 2002 er positiv. Til tross for denne positive utviklingen, er vannkvaliteten fortsatt marginal i perioder. Episodenes intensitet kan forsterkes av vassdragsreguleringene. Ut fra utviklingen i langtransportert forurensning forventes det ikke vesentlig økt forbedring i vannkjemi fremover. Den tilsynelatende negative trenden som observeres i kjemi i 2006 kan heller forsterkes, og bli til hinder for fortsatt utvikling av en levedyktig laksebestand i Otra. Mens det tidligere ble argumentert for tiltak ut fra et ønske om å etablere en bestand, er tiltaksbehovet i dag redusert og mer knyttet til å sikre smoltproduksjon og smoltkvalitet. Våre undersøkelser viser at laks fanget i Otra de siste 10 årene er genetisk forskjellig fra laks fanget i Otra i 1935. Den opprinnelige laksebestanden er utryddet. Voksen laks fanget på slutten av 1990-tallet var sannsynligvis i stor grad avkom av laks produsert i andre vassdrag enn Otra. Den første sterke årsklassen i laksefangstene i Otra, laks med klekkeår 1998 som kom inn i fangstene fra 2001, ser delvis ut til å være rekruttert i andre vassdrag. Utover 2000-tallet indikerte den genetiske sammensetningen at voksen laks fanget i Otra med økende sannsynlighet hadde foreldre som gytte i Otra. Årsklasser av laks med klekkeår fra og med 2001 ser ut til å være dominert (>55 %) av egenrekruttert laks. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Direktoratet for naturforvaltning, | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;5531 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | fiskeøkologi og akvakultur | nb_NO |
dc.title | Laks og vannkvalitet i Otra, 1990-2006 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 49 + vedlegg | nb_NO |
dc.subject.keyword | laks | nb_NO |
dc.subject.keyword | vannkvalitet | nb_NO |
dc.subject.keyword | genetikk | nb_NO |
dc.subject.keyword | atlantic salmon | nb_NO |
dc.subject.keyword | water quality | nb_NO |
dc.subject.keyword | genetics | nb_NO |
dc.relation.project | O-26220 | nb_NO |