Undersøkelser av miljøgifter i sedimenter fra Bunnefjorden

Abstract

Undersøkelser av forekomst av miljøgifter i sedimenter er gjennomført på 22 stasjoner i Bunnefjorden. Følgende miljøgifter inngår i undersøkelsen: kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn), tinnorganiske forbindelser (eksempelvis tributyltinn =TBT), polyklorerte bifenyler (PCB) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Resultatene er sammenlignet med undersøkelser fra 1992. De observerte konsentrasjoner er klassifisert både i henhold til SFTs gamle (TA-1467/1997) og nye (TA-2229/2007) klassifiseringssystem for miljøkvalitet. Det nye klassifiseringssystemet er basert på giftighet, mens det gamle i hovedsak har en statistisk forankring. Resultatene viser at konsentrasjonene av kadmium, kvikksølv og bly er redusert med en faktor på 1,5-1,7, mens reduksjonen for PCB tilsvarte en faktor på 8,6. Resultatene tyder på at tilførslene til Bunnefjorden av kadmium, kvikksølv, bly og PCB er blitt tydelig redusert de siste 16 år. De to klassifiseringssystemene gir forskjellig fokus på hvilke metaller som er hovedproblemet i fjordområdet. Benyttes SFTs tidligere klassifisering er fokus mest på Cd, mens det i det nye systemet blir mest fokus på Cu til dels også på Pb. SFTs gamle klassifiseringssystem for TBT gir et mer gradert bilde av miljøsituasjonen i Bunnefjorden enn det nye basert på toksisitet. For PCB ga de to klassifiseringssystemene det samme graderte bilde av miljøsituasjonen. For PAH er de to systemene omtrent identiske og ga samme graderte bilde av miljøforholdene. Den nye klassifiseringen omfatter 16 enkeltforbindelser av PAH, hvorav kun benzo(a)pyren var med i den tidligere utgaven. Klassifiseringen etter det nye systemet tyder på at konsentrasjonen av benzo(a)pyren, antracen, fluoranten, pyren, benz(a)antracen, chrysen, benzo(k)fluoranten, indeno(1,2,3cd), pyren og benzo(ghi)perylen) vil kunne gi toksiske effekter på en eller flere stasjoner. De observerte konsentrasjoner av benzo(ghi)perylen var såpass høye at toksiske effekter ved korttidseksponering kan forventes på alle stasjoner.