Statusrapport nr. 3 fra Sukkertareprosjektet. Status report no. 3 from the Sugar Kelp Project

Abstract

I 2002-2004 ble det påvist bortfall av sukkertare på store deler av indre kyst av Skagerrak. Miljøvern­departe­mentet bevilget midler til et Sukkertareprosjekt ledet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) med formål å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare. Tilstandsundersøkelsene i 2007 viser generelt dårlig tilstand med redusert til ingen sukkertarevegetasjon på kysten av Skagerrak og i deler av Rogaland og Hordaland. Klimaendring med høy sjøtemperatur kan ha vært årsak til plutselig, regional sukkertaredød, mens eutrofi med nedslamming og stor produksjon av trådalger er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare vedvarende dårlig tilstand. Verditapet knyttet til tap av naturtype og biologisk mangfold, redusert rekreasjonsverdi (fritidsfiske, fangst og bading) og tapt produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet, utgjør store beløp. Tap av skjul og redusert matfat for fisk, antas å være de to viktige konsekvenser av sukkertaredøden. Høsten 2007 ble det observert ny tilvekst av små sukkertareplanter på lokaliteter hvor det ble observert taredød den varme sommeren 2006. Det viser en klimatisk betinget svingning i tarebestanden. I andre områder ble det ikke observert tilvekst av ny tare og det settes i sammenheng med andre og vedvarende negative miljøforhold for sukkertaren. Bunnslam er en viktig årsak til manglende gjenvekst av sukkertare på Skagerakkysten. Tilførsler av næringssalter om sommeren, når de naturlig er lite tilgjengelig (bundet opp i biomasse), forskyver balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger og stor biomasse av trådalger hemmer levevilkårene for taren. Stort antall leppefisk som lever i tråd­alge­samfunnet bidrar til å opprettholde trådalgesamfunnet ved høyt beitepress på viktige snegl og andre beitere i sukkertareøkosystemet. Tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter og organisk materiale, sammen med utplanting av sukkertare i kombinasjon med kunstige rev for å øke habitatdiversiteten, mener vi kan skape ”grønne oaser” i sterkt berørte områder som øker sjansene for reetablering av sukkertareøkosystemet og revitalisering av kystsonen.