Utslipp av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk til Hunnselva. Virkninger på påvekstalger og makrobunndyr. Undersøkelser i 2007

Abstract

Skjelbreia Vannverk i Vestre Toten kommune er landets største membranfilteranlegg med en kapasitet på 600 m3/t. I tillegg til memranfiltreringen føres vannet gjennom marmorfiltre for alkalisering. Fylkesmannen i Oppland har gitt tillatelse for utslipp av avløpsvann (prosessvann) fra vannverket til Hunnselva. Arbeidet som rapporteres her, er en del av undersøkelsene som skal gjennomføres for å tilfredstille kravene i utslippstillatelsen. Nedstrøms utslippene, i øvre del av Hunnselva, foretas biologiske undersøkelser for å se om utslippet fra vannverket medfører skadeeffekter på begroing og makrobunndyr. Utslipp av prosessvann har til nå ikke gitt påvisbare akutte skader på begroings­organismer. Det har imidlertid vært en stadig reduksjon i antall organismegrupper siden 2001. Artene som forsvinner synes å være de som reagerer på endring av CO2 og/eller pH i vannet. Over en lengre periode har det blitt påvist en tendens til redusert artsantall av steinfluer. I 2007 var imidlertid antallet tilbake til en normal situasjon. Bunndyr­indeksen ASPT med tilhørende indeks for påvikringsgrad (EQR verdi) har vist en tendens til redusert økologisk tilstand over tid, fra bare ”god økologisk tilstand” de første årene til overveiende ”moderat økologisk tilstand” de senere årene. I 2007 ble det imidlertid påvist en bedring til ”god økologisk tilstanden”. I august 2006 var hele elve­leiet ved øverste stasjon preget av et mørkt belegg av aggregater med organisk/uorganisk materiale. Utslipp fra renseanlegget ved Skjelbreia vannverk var en mulig kilde til dette. Tilsvarende ble ikke påvist under befaringen i 2007.