Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til de kommunale vannverkene i Mjøsa: Biri, Moelv, Gjøvik og Østre Toten. Simulering av bakteriologiske forhold ved bruk av strøm- og spredningsmodeller

Abstract

Målet var å vurdere i hvilken grad ulike forurensende utslipp, med vekt på bakterier, påvirket drikkevannet til følgende kommunale vannverk som har inntak i Mjøsa: Biri, Moelv, Gjøvik og Østre Toten. Dette ble gjort ved bruk den matematiske strøm- og spredningsmodellen GEMSS. For simuleringer av dagens situasjon ble samtlige inntak lite påvirket. Inntaket til Biri vannverk ble mest utsatt for påvirkning fra Vismunda, Moelv og Moelv renseanlegg. Inntaket til Moelv vannverk ble mest utsatt for påvirkning fra Vismunda, Moelv renseanlegg, Moelv og Stokkeva. Inntaket til Gjøvik vannverk ble mest utsatt for påvirkning fra Hunnselva, Rambekk renseanlegg, Moelv renseanlegg og Bråstadelva. Inntaket til Østre Toten vannverk ble mest utsatt for påvirkning fra Hunnselva, Svartelva og renseanleggene Nes, Rambekk, HIAS og Kapp. Brudd på avløpsledningen til Rambekk renseanlegg ved Bråstadelva førte til overløp ved diverse pumpestasjoner nordenfor. Kun vanninntaket til Moelv vannverk kan forventes å bli merkbart påvirket. Ved brudd på avløpsledningen ved Hunnselva ble kun vanninntaket til Gjøvik påvirket. Selv om bakterieinnholdet (E. coli) mesteparten av tiden kan forventes å bli lite, er det risiko for at konsentrasjonene kan bli nær 100 per 100 ml.