Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. Final report from the Sugar Kelp Project 2005-2008

Abstract

Sukkertareprosjektet (2005-2008) har vært finansiert av Miljøvern­departe­mentet (MD) og ledet av Statens foru­rens­nings­tilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Prosjektets formål har vært å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare på kysten av Sør-Norge. Kartleggingen av ca 600 lokaliteter viser at sukkertareskogen er sterkt redusert eller mangler helt i fjorder og skjærgårdsområder på store deler av Sørlandet og deler av Vestlandet. På ytre, bølgeeksponert kyst vokser det fortsatt sukkertare (sammen med stortare), slik at bortfallet av sukkertare har skjedd på indre, bølgebeskyttet kyst. I tillegg til redusert geografisk utbredelse, er dybdeutbredelsen for sukkertare også redusert. Bortfallet av sukkertare i dag er anslått til 80 og 40 % i hhv. Skagerrak og Rogaland-Hordaland. Det er stor variasjon i tilstanden på Vestlandet undersøkt opp til Møre og Romsdal. Det er høyst sannsynlig et samspill mellom mange faktorer som er årsak til dagens tilstand. Høy sjøtemperatur i er den enkeltfaktor som kan ha forårsaket en plutselig, regional sukkertaredød i 1997, og slik sett kan klimaendring ha initiert et regimeskifte. Overgjødsling og avrenning fra land gir oppblomstring av trådalger, tilslamming og kystvannformørking, som er sannsynlig årsaker til manglende gjenvekst av sukkertare og vedvarende dårlig tilstand. Tilførsler av næringssalter om sommeren, når de naturlig er lite tilgjengelig (bundet opp i biomasse), forskyver balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger. Stor biomasse av trådalger hemmer taren. Grumsete vann, partikler og humus gir lyssvekning og tilslamming. Verditapet knyttet til tap av naturtype, biologisk mangfold, redusert rekreasjonsverdi og tapt produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet og tapt CO2-binding, utgjør store beløp. Tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter og organisk materiale, sammen med restaureringstiltak for å øke habitatdiversiteten som utplanting av sukkertare i kombinasjon med kunstige rev, mener vi kan snu den negative utviklingen og revitalisere en forringet kystsone.