Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerge, J.nb_NO
dc.contributor.otherBerge, J. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialØstfoldnb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:53:15Z
dc.date.available2014-08-01T10:53:15Z
dc.date.issued2009nb_NO
dc.identifier5781nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-577-5516-4nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/214495
dc.description.abstractKronos Titan AS (KT) gjennomfører et overvåkingsprogram i resipienten utenfor bedriften. Bakgrunnen for programmet er bedriftens utslipp av prosessavløpsvann til Glommas munningsområde. Hovedutslippene går ut på ca 6 m dyp syd for bedriften og består i hovedsak av svovelsyre, titanoksid, jernsulfat og en del metaller. Overvåkingen omfatter blant annet undersøkelser av forekomst av metaller i blæretang (Fucus vesiculosus) i resipienten. I denne rapporten presenteres resultatene fra slike undersøkelser foretatt i 2008. Blæretang fra hele området inneholdt generelt lave konsentrasjoner (ubetydelig til lite forurenset) av kadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og sink (Zn), mens de observerte konsentrasjoner av krom (Cr), bly (Pb), vanadium (V) og kobber (Cu) tyder på noe mer påvirkning (moderat forurenset) på 2-7 stasjoner. De høyeste konsentrasjoner av titan (Ti) og jern (Fe) ble observert i tangen fra Belgen, Fugleskjær, N-Asmaløy og Rognholmen (kun Fe), mens konsentrasjonen av Ti på Tisler og Fe på Tisler og Kvernskjær lenger ut i resipienten tyder på en i hovedsak ubetydelig til liten belasting. Totalt sett synes tangen fra Belgen og N-Asmaløy å være mest metallbelastet, mens tang fra Tisler, Kvernskjær, Kråkerøy og Singløykalven inneholdt lave konsentrasjoner. For alle metallene unntatt Zn og Cd ble de høyeste konsentrasjoner observert på stasjoner som lå anslagsvis 5-12 km fra Kaldera og ikke på de som lå nærmest KT. Dette kan ha sammenheng med ulike grad av flokkulering og/eller strømforhold i resipienten som kan ha virket inn på hvordan algene eksponeres for og tar opp de ulike metaller. Vi antar at de relativt høye konsentrasjoner av Fe og Ti som observeres i blæretang på en del av stasjonene i betydelig grad skyldes bedriftens utslipp. Tilførslene av jern og titan kan pga metallenes lave giftighet, antas å ha liten miljømessig betydning.nb_NO
dc.description.sponsorshipKronos Titan ASnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;5781nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectmiljøgifter - marintnb_NO
dc.titleMetaller i blæretang fra Glommas munningsområde 2008nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO
dc.subject.keywordmetallernb_NO
dc.subject.keywordblæretangnb_NO
dc.subject.keywordprosessavløpnb_NO
dc.subject.keywordestuarienb_NO
dc.subject.keywordmetalsn bladderwracnb_NO
dc.subject.keywordeffluentsnb_NO
dc.subject.keywordestuarynb_NO
dc.relation.project28369nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge