Miljøgifter i sediment fra en datert kjerne fra Bærumsvassdraget

Abstract

Dypvannet i Bærumsbassenget er uten oksygen. Sediment fra et slikt område er godt egnet til å studere det historiske forløpet av tilførsler av miljøgifter. En sedimentkjerne innsamlet i 2007 fra 25 m i Bærumsbassenget viste en god datering samtidig som det forelå noe restmateriale av sedimentet. Dette restmateriale ble analysert for metallene kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu) og sink (Zn), tinnorganiske forbindelser inkludert tributyltinn (TBT) og fenyltinn (TPhT), polyklorerte bifenyler (PCB) inkludert noen utvalgte pesticider som diklordifenyltrikloretan med nedbrytningsprodukter (sum DDT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) samt totalt mengde nitrogen (TN) organisk karbon (TOC). Resultatene viser at miljøgiftene i Bærumsbassenget er avsatt på forskjellige tidspunkt. Maksimalkonsentrasjoner av de analyserte forbindelser ble observert i sediment avsatt som følger: PAH: 1960, metaller: 1970-73, PCB: 1973, sum DDT: 1979, TPhT: 1991, TBT: 2000. For alle de analyserte forbindelsene har en kunnet observere en betydelig reduksjon i overflatesedimentene (avsatt rundt 2005) i forhold til i sediment som er avsatt tidligere. Dette viser at innførte restriksjoner på bruk av de ulike forbindelsene har gitt en miljøgevinst i resipienten. For mange av forbindelsene (Hg, Pb Cd, Zn, sum PCB7, sum DDT og sum PAH16) ligger konsentrasjonen i dagens overflatesedimenter under den grensen som antas å kunne gi effekter på bunnfauna. Det er bare TBT og Cu som ligger over denne grensen. Resultatene viser et eksempel på at naturlig sedimentering er et tiltak som fungerer godt med tanke på å redusere miljøgiftkonsentrasjonen i overflatesedimentene i et basseng uten oksygen i bunnvannet.