Strømforhold i Førdefjorden utenfor Engebøfjellet. Tredimensjonal modellering av strømforholdene i vannsøylen ved endring av bunntopografi.

Abstract

Målet i dette prosjektet har vært å gi en beskrivelse av hvordan strømforholdene påvirkes av endringer i bunntopografien ved deponi av avgangsmasse fra gruvedrift i fjorden utenfor Engebø. Dette har blitt gjort ved bruk av havmodellen ROMS som ble satt opp for Førdefjorden. Modellen har blitt validert mot både strømmålinger i overflatelaget og bunnlaget. Modellresultatene sannsynliggjør at terskelen i Ålasundet (55 m dyp) skaper aktivitet fra indre bølger ned til omtrent 200 m dyp. Under forhold utenom dypvannsfornyelser, vil en hevning av bunnen utenfor Engebø øke strømstyrken langs bunnen, spesielt på vestsiden av deponiområdet. Dersom bunnen heves opp fra omtrent 300 m (dagens situasjon) til 215 meter på det høyeste er økningen liten. 90-persentilen av strømstyrken økes da fra omtrent 2.5 cm/s til 3.9 cm/s ved nippflo og fra omtrent 3.8 til 4.8 cm/s ved springflo midt i Førdefjorden utenfor Engebøkaia. Dersom bunnen heves opp til 150 meter på det høyeste er virkningen større: 90-persentilen av strømstyrken økes da opp til 8.4 cm/s ved nippflo og opp til 10.3 cm/s ved springflo på samme området. De økte strømstyrkene er ikke så store at erosjon av partikler fra bunnen vil øke, men små partikler som er allerede svever i vannet langs bunn vil i større grad blir transportert vekk. Under stagnerte forhold blir det mer bevegelsesenergi i vannmassene når bunnen heves. Dette fører til at den vertikale blandingen vil øke noe i Engebøbassenget under 55 m når masse deponeres. Et resultat av dette vil være en økning i hyppigheten av dypvannsfornyelser, men modellberegninger alene er ikke tilstrekkelig for å si noe om størrelsen av økningen. Det vil da også være nødvendig å overvåke sjiktningen i dypvannet over tid