Avrenning fra snødeponiet ved Åsland Overvåkning av forurensninger tilført renseanlegg, bekker og drikkevannsbrønner i 2009

Abstract

Snøen i deponiet på Åsland inneholder de vanlige trafikkforurensningene i moderat høye til høye konsentrasjoner. Dette fremkommer av prøver tatt fra snødeponier i Oslo og i smeltevann fra kummer på snødeponiet på Åsland. Det var liten avrenning fra E6 i undersøkelsesperioden. Bidraget fra vegavrenningen til forurens­ning av bekkene var derfor lite, selv om enkelte stoffer ble funnet i høye konsentrasjoner. Bekkene forurenses av avrenningen fra snø­deponiet under nedsmeltingen. Særlig tydelig var dette i starten av smelteperioden. Graving i deponiet for å øke hastigheten på nedsmeltingen økte forurensningen i bekkene. Vannet fra oppkommet som fôrer bekken på østsiden av E6, er forurenset av salt og har høye konsentra­sjoner av nikkel. Saltet skyldes trolig avrenning fra snødeponiet. For nikkel kan årsaken være tilførsler fra snødeponiet og/eller høyt naturlig nikkelinnhold i grunnen. Det var lavere metall­konsentra­sjoner i bekken på østsiden av E6 i 2009 enn i 2006. Forurensningen i denne bekken kommer først og fremst fra et oppkomme. Det er derfor trolig at mindre forurensinger nå går ned i grunnen under deponiet enn i 2006. Siden undersøkelsen i 2006 er området for snødeponi tettet med et asfaltdekke. Det ble påvist høyere konsentra­sjoner av klorider i brønnvannet i 2009 enn i 2006. Konsentrasjonsnivåene var fremdeles ikke problem­atiske, men økningen kan likevel være et tegn på at vegsalt er i ferd med å trenge inn i grunn­vannet/­brønnvannet. Det var forholdsvis høye konsentrasjoner av kobber i brønnvannet. Dette var særlig tydelig i Maurtuveien 45. Det er lite trolig at det skyldes avrenning fra snødeponiet, men snarere at det skyldes utlekking fra rør og utstyr tilknyttet vannforsyningen.