Effekter av kongekrabben på økosystemet på bløtbunn: undersøkelser i Varanger 2006-2009

Abstract

Kongekrabben er en fremmed art som har spredd seg til kysten av Finnmark etter utsetting i Russland på 1960-tallet. I Varangerområdet har krabben hatt en høy bestand siden midten av 1990-tallet. Kongekrabben er et aktivt rovdyr som tar et bredt utvalg av bunnorganismer som føde. Voksne individer lever store deler av året på bløtbunn på dypere vann (100-400 m) hvor de synes å hente sin hovednæring. Denne rapporten gir en sammenfatning av undersøkelser i Varanger i perioden 2006-2009 som belyser hvordan bunnfauna og økosystemet på bløtbunn påvirkes av kongekrabben. Prøvetakingen er foretatt med krabbetrål, hvor bifangst av andre arter enn kongekrabben er registrert, bunnskraper og bunngrabb. Prøvene med bunngrabb omfattet lokaliteter hvor det var foretatt undersøkelser av bunnfauna i 1994 før bestanden av kongekrabben økte sterkt. I tillegg ble det gjort undersøkelser av biologisk aktivitet i bunnsedimentene med sedimentprofilfotografering (SPI). Undersøkelsene har vist: · Mange vanlig forekommende arter av bunndyr på bløtbunn er markert redusert i områder med mye kongekrabbe. Rent spesifikt synes alle større organismer med liten bevegelsesevne slik som pigghuder, gravende børstemark og større muslinger å være sterkt redusert eller helt borte. · Noen få svært små arter av rørbyggende børstemark og muslinger har blitt mer tallrike. Økologisk fører dette til at bunndyrsamfunnet endrer karakter og blir dominert av noen få arter. · Endringene i bunndyrsamfunnet har konsekvenser for økologiske prosesser i bunnsedimentet. Spesielt synes det som om aktiviteter som driver vanntransport i sedimentet og derved transport av oksygen til dypere sedimentlag reduseres. Dette rammer igjen normale stoffomsetningsprosesser nede i bunnsedimentet. I enkelte områder var det lokalt betydelig nedsatt sedimentkvalitet. Konsekvensene er at færre ”økosystemtjenester” i bunnmiljøet blir utført. · Endringene i bunndyrsamfunnet er langt større enn hva som kan forventes ved naturlig variasjon. Faktisk er endringene på nivå med det som kjennes fra markert forurensning eller kraftig overgjødsling hvor mange arter går sterkt tilbake. I Varanger kjenner vi ikke til andre faktorer enn beitepress fra kongekrabben som vil kunne føre til så omfattende endringer i de undersøkte områdene. Undersøkelsene kan ikke vise hvor utbredt effektene er. Nedsatt sedimentkvalitet ble påvist der det var lokalt høye tettheter av krabben, mens det i andre områder var gode forhold. Det må derfor forventes å være betydelige geografiske variasjoner. Spørsmål som melder seg er hva som kan skje i tilfeller der andre former for miljøpåvirkning kan komme i tillegg. Slike påvirkninger kan være utslipp av organisk materiale, forurensning av miljøgifter, fysisk forstyrrelse fra bunntråling eller oljesøl. Det er også et uavklart spørsmål i hvilken grad bunndyrsamfunnet vil kunne vende tilbake mot normal tilstand dersom bestanden av kongekrabben reduseres.