Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet 2009-2010. Årsrapport for 2009 og 2010

Abstract

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver tilstanden til sukkertare og miljøstatus i kystvannet på indre kyst i Sør-Norge i 2009 og 2010. I 2009 var NAO-klimaindeksen svakt negativ og i 2010 sterkt negativ. I Ytre Oslofjord og på Sørlandet var det vinterperioder med sjøtemperatur under 0 ˚C ved 4 meters dyp. Det kan være under tålegrensen for mange organismer. Den totale vannføringen i Glomma avvek i 2010 lite fra normalen, men var mindre enn 2009. På Vestlandet var vannføringen lav vinterstid. Det ble registrert mer sediment på bunnen i Skagerrak enn på Vestlandet. For overvåkningsstasjonene i Skagerrak resulterte en vannutskiftnings-episode på vinteren 2009-2010 i økte næringssaltkonsentrasjonen i første halvdel av året. For alle stasjonene i Skagerrak fant våroppblomstringen i 2010 sted i slutten av januar. Klassifisering basert på næringssalter viser at de fleste stasjonene er i tilstandsklasse I eller II (meget god til god). Klassifisering ved bruk av siktdyp og oksygenkonsentrasjon ga varierende klasse. Helt siden det skjedde et regimeskiftet på 1990-tallet har tilstanden for sukkertare generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Tilstanden for sukkertare på indre kyst er generelt litt bedret siden sukkertareprosjektets siste undersøkelser. To kalde år på rad kan ha bidratt til dette. Det biologiske mangfoldet var lavere i indre deler av Sørlandskysten enn i Ytre Oslofjord og på Vestlandet. Dette kom av lavere antall arter og større dominans av trådformede alger på Sørlandet enn i de andre områdene. Det ble funnet størst endringer i samfunnene på Sørlandet fra 2009 til 2010. Hovedsakelig var dette endringer i dyresamfunnene.