Potensielle bioturbatorer i deponiet ved Malmøykalven

Abstract

Hensikten med studien har vært å belyse hvilke potensielle gravende organismer (bioturbatorer) som kan tenkes å opptre i tildekkingsmaterialet som er brukt i deponiet ved Malmøykalven og i hvilken grad disse utgjør noen trussel mot en effektiv isolering av de forurensede massene i deponiet. Bunnfaunaen i Bekkelagsbassenget er preget av små opportunistiske arter som vil bidra til å stabilisere overdekkingsmaterialet. Hoveddelen av de bunndyrene som er observert i Indre Oslofjord er heller ikke store gravende former. Vi forventer at den øverste delen av barrieren (anslagsvis 0-15/20cm) over tid kan påvirkes av den samlede effekten av de biotorbatorene som er identifisert i Indre Oslofjord og som også vil kunne opptre i overdekkingsmaterialet i deponiområdet. Vi forventer imidlertid ikke at bioturbasjon utgjør noen stor trussel mot den dypere delen av barrieren (anslagsvis 20-40 cm). Bioturbasjon vil derfor ikke ødelegge effekten av barriere mellom de forurensede sedimentene og den overliggende vannmassen. Vi anser dermed et overdekkingslag på 40 cm som tilstrekkelig for å hindre spredning av miljøgifter fra de deponerte massene. Vi kan likevel ikke utelukke at tildekkingen påvirkes noe dersom store dyptgravende bioturbatorer som Nephrops, Calocaris, Callianassa og Upogebia skulle finne seg til rette i deponiet. Uansett vil overflatesedimentene etter hvert bestå av en blanding av overdekkingsmateriale, nysedimentert materiale, samt forurensede masser slik at den gjennomsnittlige miljøgiftkonsentrasjonen i overflatesedimentet vil være kraftig redusert i forhold til i de deponerte massene.