Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus

Abstract

Sur nedbør har blitt kraftig redusert de siste 30 årene. Dette har gitt bedre vannkvalitet i følsomme områder. Mange innsjøer i Oslo og Akershus blir kalket for å motvirke forsuring. Når vannkvaliteten er tilstrekkelig god kan kalkingen opphøre. Formålet med dette prosjektet var å vurdere behovet for fortsatt kalking i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus. En statistisk modell er utviklet for å kunne estimere hvilke kalsiumkonsentrasjoner og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) innsjøer ville hatt uten kalking. På bakgrunn av dette har forsuringstilstanden i 143 av 262 kalkede innsjøer blitt vurdert, basert på grenseverdiene for ANC i veilederen som er utarbeidet som en del av vannforskriften. Vurderingen konkluderer med at fortsatt kalking anbefales i én av innsjøene, kalking kan avsluttes i 106 innsjøer, mens det er 36 innsjøer hvor det er usikkert om ”ukalket” ANC er over eller under grenseverdien for god/moderat forsuringstilstand. Både modeller og grenseverdier er forbundet med usikkerhet. Avslutning av kalking bør derfor bare gjennomføres under forutsetning av at utviklingen i innsjøene kan følges opp over tid.