Fiskebiologiske undersøkelser i Tveitevatn og Grungevatn i Vinje kommune med tilleggsvurdering av begroingsforholdene i vannene

Abstract

Det ble under prøvegarnfisket fanget 99 ørret i Tveitevatn og 124 i Grungevatn. Fangst per innsats lå på mellom fem og seks fisker per 100 m2 garnareal per natt og var nokså likt mellom sjøene. Gjennomsnittsvekten var større i Tveitevatn enn i Grungevatn. Biomasse per innsats var i overkant av 1 kg per 100 m2 garnareal per natt i Tveitevatn mot 0.5 kg i Grungevatn. Andel umodne hunner over 30 cm, var i Tveitevatn over 50 % i størrelsesgruppa 30-34 cm (n=15), mens det ikke ble fanget hunner over 30 cm i Grungevatn. Ingen kjønnsmodne hunner ble registrert i Grungevatn. El.fiske viste at tetthet av ørretunger varierte fra 6 til 110 individer totalt per 100 m2, hvorav tettheten av årsyngel (0+) utgjorde mellom 0 og 84 individer per 100 m2. Naturlig rekruttering av ørret synes å være tilstrekkelig både i Tveitevatn og Grungevatn. Massiv begroing bekymrer lokale fiskere. Forutsatt at det ikke foregår gyting i strandsonen i disse innsjøene, utgjør allikevel dette hovedsakelig et problem for selve utøvelsen av fisket mer enn for fiskens overlevelse og vekst. Begroingssituasjonen bør imidlertid følges opp nærmere i forhold til økologisk status. Resipientkapasiteten for lokal næringstilførsel bør også vurderes nærmere. Tilleggskartlegging med ekkolodd kan supplere tradisjonelle metoder for kartlegging av undervannsvegetasjon med tanke på dekningsgrad, bunnforhold og sedimentering