Miljøundersøkelser og risikovurdering av bunnsedimenter i Horten Indre Havn i 2011

Abstract

Miljøundersøkelser og risikovurdering av bunnsedimentene ble gjennomført av NIVA i 2011. Risikovurderingen viser at alle delområdene har sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment. I de ytre områdene er imidlertid overskridelsene lave. Beregning av årlig transport av miljøgifter fra sedimentene viser at det lekker mest kvikksølv ut fra sedimentet i området mellom Løvøya og Mellomøya, hvor det ble funnet ekstrem høy konsentrasjon av kvikksølv på én stasjon. Det skjer størst utlekking av TBT fra sedimentene utenfor Horten Industripark og i det dypere midtområdet. Det er spesielt høy transport av bly ut fra sedimentene i området utenfor Bromsjordet. Kobber og sink lekker mest ut fra sedimentene i området utenfor Bromsjordet og fra det dypere midtområdet. Beregningene viser at det lekker mest PAH ut fra sedimentene i området utenfor Karljohansvern. Det er generelt liten transport av PCB ut fra sedimentene, men størst transport av PCB fra området utenfor Horten Industripark og det dypere midtområdet. Spredning av metaller skyldes for en stor del oppvirvling fra propeller. Spredning av TBT og de lettere PAH-forbindelsene skyldes primært biodiffusjon. Spredning av PCB skjer primært via næringskjeden, men for noen kongenerer foregår dette like mye gjennom oppvirvling. Sedimentene i alle delområdene utgjør risiko for skade på human helse, og først og fremst gjennom konsum av lokal sjømat. Det er overskridelser for vedtatte grenseverdier for eksponering av PCB-7, enkelte PAH-forbindelser og for noen steder bly og kvikksølv. Resultatene av miljøgiftkonsentrasjoner og samlet toksisitet, viser at sedimentene i alle delområdene utgjør en uakseptabel risiko for effekter på både sedimentlevende organismer og på organismer i vannsøylen. Resultatene fra de passive prøvetakerne er brukt til å beregne reelle konsentrasjoner av miljøgifter i vannmassene. Disse viser at det er overskridelser av grenseverdien for TBT i vannmassene. Siden man ikke med sikkerhet kan si at den TBT som fanges opp i de passive prøvetakerne kommer fra sedimentene (det kan være andre kilder), er det usikkert om utlekkingen fra sedimentene utgjør risiko for toksiske effekter i vannmassene