Vannkjemisk utvikling i innsjøer i Buskerud, Telemark og Aust-Agder de 5-8 første årene etter avsluttet kalking

Abstract

Reduserte utslipp av svovel og nitrogen i Europa har resultert i en markant endring i vannkjemi i innsjøer og elver. I den samme perioden er kalkforbruket i enkeltlokaliteter i Sør-Norge blitt sterkt redusert, og det kan være grunn til å avslutte kalking i enkelte innsjøer. Målet med prosjektet har vært å dokumentere endringer i vannkjemisk utvikling etter avslutning av kalking i innsjøer. De vannkjemiske resultatene viser at kalkslutt i innsjøer kan etterfølges av en lang ”kalkhale”, avhengig av kalkingsmåten, innsjøens form og vannets oppholdstid. Det vil si at vannkjemien ikke umiddelbart går tilbake til nivået i omkringliggende, ukalkede innsjøer. Helikopterkalking og annen kalking med tørt kalkmel over flere år og med store doser kan gi en langvarig kalkeffekt selv for innsjøer med kort oppholdstid. Siden veien tilbake til en ukalket tilstand i slike innsjøer kan gå over flere år, kan det være god tid til å vurdere endringene etter kalkslutt. Det vil si at kalkslutt eller redusert kalkingsfrekvens, i kombinasjon med overvåking av vannkjemisk utvikling, kan vurderes i innsjøer der en er i tvil om avslutning er en riktig strategi.