Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLøvik, J.nb_NO
dc.contributor.authorEriksen, T.nb_NO
dc.contributor.authorKile, M.nb_NO
dc.contributor.otherLøvik, J. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialOpplandnb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:57:15Z
dc.date.available2014-08-01T10:57:15Z
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier6316nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-577-6051-9nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/215839
dc.description.abstractRapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2011 samt tidsutviklingen gjennom overvåkingsperioden 1972-2011. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 70- og 80-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse er henholdsvis 50 % og 70 % lavere sammenlignet med tilsvarende verdier på 70-tallet. Middelverdien for total-fosfor i vekstsesongen for alger ble redusert fra ca. 8-12 µg/l på 70-tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009-2011 var konsentrasjonen igjen noe høyere med middelverdier på 6-8 µg/l. Den relativt høye middelverdien i 2011 (7,6 µg/l) henger sammen med stor avrenning og stor tilførsel av næringsstoffer i forbindelse med «pinseflommen» i juni og stor avrenning videre utover i sesongen. En betydelig andel av det tilførte fosforet var trolig bundet til partikler som sedimenterte raskt ut av vannmassene. Det ble derfor bare i mindre grad tilgjengelig for algevekst. Høyt partikkelinnhold sammen med noe økt humuspåvirkning og periodevis mye alger førte til redusert siktedyp i Mjøsa i 2011. Totalbiomassen av planteplankton var noe høyere enn i perioden 2004-2010, men økningen kan ikke karakteriseres som dramatisk. Ved hovedstasjonen ble det registrert en biomassetopp av planteplankton i juli-august. På sensommeren og høsten var planteplanktonet dominert av kiselalgene Tabellaria fenestrata og Fragilaria crotonensis samt cyanobakterien Tychonema bourrellyi. De økte andelene av F. crotonensis og T. bourrellyi kan være uttrykk for flomeffekter i 2011, men dette indikerer også en negativ tendens, som startet i 2010, og som bør følges nøye i tiden framover.nb_NO
dc.description.sponsorshipVassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselvernb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;6316nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjecteutrofieringnb_NO
dc.titleTiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2011nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber79nb_NO
dc.subject.keywordmjøsanb_NO
dc.subject.keywordforurensningsovervåkingnb_NO
dc.subject.keywordeutrofieringnb_NO
dc.subject.keywordøkologisk tilstandnb_NO
dc.subject.keywordlake mjøsanb_NO
dc.subject.keywordpollution monitoring: eutrophicationnb_NO
dc.subject.keywordecological statusnb_NO
dc.relation.project10492nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge