Slåing av vannvegetasjon i Grennesvannet, Hof i Vestfold, som tiltak mot gjengroing

Abstract

Fire år med slåing av vannvegetasjonen i Grennesvannet har redusert gjenveksten med mer enn 80 % målt i juli måned. Gjenveksten har avtatt etter hvert år med slåing. Det har vist seg at det lønner det seg å slå flere ganger i løpet av sesongen, helst 3 ganger. Dette gjør gjennomføringen enklere og raskere fordi man unngår problemer med siv i propellen, noe som fort blir et problem hvis man venter til vegetasjonen er maksimalt utviklet. Man kan gjerne starte mellom St. Hans og første juli. Da unngår man også at store mengder vegetasjon blir liggende i vannet og råtne. Trolig blir plantene også mer stresset når de blir slått flere ganger i løpet av sesongen enn ved engangskutting, i og med at de ikke får transportert oksygen og andre viktige fotosynteseprodukter til rotsystemene. Det viste seg at det å ta vegetasjonen i land var så arbeidskrevende at det i praksis må regnes som umulig. Selve klippingen er absolutt overkommelig både økonomisk og arbeidsmessig. Vegetasjonsklippingen førte ikke til noen registrerbar økning av fosforkonsentrasjon eller algemengden i vannmassene, og man kunne heller ikke se noen effekt på algesamfunnets artssammensetning. Dette til tross for at det aller meste (mer enn 90 %) av den kuttede vegetasjonen ble liggende i innsjøen. Den kuttede vegetasjonen var borte etter en uke. Det så ut til at den sank etter noen dager og råtnet på bunnen. Den førte til helt ubetydelig sjenanse. Tiltaket er mottatt veldig positivt av lokalbefolkningen. De gamle badeplassene er tatt i bruk igjen og folk er ute og ror og fisker omtrent som i gamle dager.