Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011.

Abstract

Undersøkelsen er del av NIVAs overvåkning av den biologiske tilstanden i Oslos elver og bekker, og tar for seg bunndyr og fisk i Lysaker-/Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken. Prøvene ble hentet inn den 28. og 29. april og 19. og 20. oktober 2011. I Mærradalsbekken antydet bunndyrsamfunnet moderat eller dårlig økologisk tilstand, og lavt mangfold (lave EPT-verdier) på alle stasjoner. I perioden 1993 til 2011 ble det registrert en bedring i tilstanden ved deler av Mærradalsbekken, og økt mangfold ved alle stasjoner. Øvre del av Mærradalsbekken er fisketom. I parken nedstrøms er bekken lagt i bakken, men den har et stort potensiale for restaurering. I de nederste delen av Mærradalsbekken ble det kun registrert ørret, stedvis i høye tettheter av både årsyngel og eldre ørret. Trolig er kulverten i nedre del av Mærradalsbekken et permanent oppgangshinder som bør utbedres for oppgang av anadrom lakse­fisk. Stasjonsområdet helt nede ved fjorden i opprinnelig anadrom strekning har med stor sikkerhet hatt en god bestand av sjøørret fram til naturlig vandringshinder. Lysakerelva hadde svært god eller god økologisk tilstand basert på bunndyr­samfunnet, og mangfoldet var høyt ved de øverste undersøkte lokalitetene i Sørkedalen. Nedover elvavekslet det mellom god og moderat økologisk tilstand. Mangfoldet varierte også mellom høyt og moderat basert på bunndyrsamfunnet. Totalt har det vært en bedret tilstand og økt mangfold siden 1990. Ørret har fullendt livssyklus ved alle stasjons­områder, men tettheten var lav. I anadrom strekning er det naturlig rekruttering av laks, og tilslaget av årsyngel var tilfredsstillende.