Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Dumping av masse i Mjøsa. Modellert partikkelspredning og vurdering av miljøkonsekvenser

Abstract

Vi har benyttet en matematisk modell for å beskrive spredningen av partikler i Mjøsas vannmasser som følge av dumping av masser ved to ulike scenarier. Ved begge scenariene er det særlig området Minnesund-Tangen som blir utsatt for høye konsentrasjoner. Her forventes store variasjoner i konsentrasjonene der de tidvis kan komme opp mot 100 mg/l i øvre lag av Mjøsa, mens i dypvannet forventes lavere konsentrasjoner og mindre variasjoner. I dette området vil økosystemet bli skadelidende. Særlig gjelder dette arter med liten egenbevegelse slik som dyreplankton, ishavs-relikter, bunndyr i dypere områder, samt snegl, muslinger og innsektlarver i strandsonen. Fisk vil kunne unnvike de mest turbide vannmassene, men gyteområder kan bli ødelagt for enkelte arter. Generelt sett vil produksjonskapasiteten for akvatiske organismer bli redusert. Når dumpingen av masser er avsluttet vil det skje en gradvis oppklarning, en reetablering av arter, og etterhvert en normalisering, kanskje med unntak av de mest belastede områdene hvor sedimenttilveksten har vært størst. Hvor raskt dette vil skje er avhengig av i hvilken grad habitatene (leveområdene) er endret eller ødelagt. Dumping av masser nær østbredden forventes å gi høyere konsentrasjoner langs denne bredden mot utløpet ved Minnesund, enn dumping i sentrale deler der det forventes å skje en forskyvning av massetransporten til sentrale og vestlige deler. Dette sistnevnte alternativet forventes å gi en større transport av partikler langs bunnen nordover mot Hamar og Totenområdet, og følgelig økte konsentrasjoner av partikler i råvannet særlig ved Stange vannverk, men også ved Østre Toten og Hamar vannverk om enn i mindre grad. Dette alternativet er derfor det minst aktuelle av hensyn til råvannskvaliteten.