Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Dumping av masse i Mjøsa. Modellert partikkelspredning og vurdering av miljøkonsekvenser. Rapport nr. 2

Abstract

Vi har benyttet en matematisk modell for å beskrive spredningen av partikler i Mjøsas vannmasser som følge av dumping av masser langs østre bredd i sydlige deler av Mjøsa. Modellberegningene viser at det er særlig området mellom Tangen og Minnesund at partikkelkonsentrasjonene blir høye i de øvre vannmassene. Konsentrasjonene vil variere mye over tid. De høyeste konsentrasjonene vil kunne bli over 50 mg/l i dumpingsonen, og avtagende til mindre enn 10 mg/l sørover mot Minnesund og nordover mot Tangen. I dypvannet vil variasjonene være betydelig mindre, og typiske verdier vil være 1 mg/l. Vannverksinntaket til Stange vannverk, Hamar vannverk samt inntakene på vestsiden av Mjøsa forventes å bli påvirket av konsentrasjoner under 0,1 mg/l, hvilket er lavere enn naturlige bakgrunnsverdier. Det er i området langs østre deler av Mjøsa fra Tangenområdet og syd til Minnesund at økosystemet vil bli skadelidende. Særlig gjelder dette arter med liten egenbevegelse slik som dyreplankton, ishavs-relikter, bunndyr i områder hvor det deponeres sedimenter, samt snegl, muslinger og innsektlarver i strandsonen. Fisk kan unnvike de mest turbide vannmassene, men gyteområder kan bli ødelagt for enkelte arter. Generelt sett vil produksjonskapasiteten for akvatiske organismer bli redusert så lenge dumpingen foregår. Når dumpingen av masser er avsluttet vil det skje en gradvis oppklaring, en reetablering av arter, og etter hvert en normalisering, kanskje med unntak av de mest belastede områdene hvor sedimenttilveksten har vært størst. Hvor raskt dette vil skje er avhengig av i hvilken grad habitatene (leveområdene) er endret eller ødelagt.