Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStaalstrøm, A.nb_NO
dc.contributor.authorFarmen, E.nb_NO
dc.contributor.authorGitmark, J.nb_NO
dc.contributor.otherStaalstrøm, A. - Project managernb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:57:51Z
dc.date.available2014-08-01T10:57:51Z
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier6397nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-577-6132-5nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/216047
dc.description.abstractMiljøkonsekvensene ved drift av et saltkraftverk i Sunndalsøra har blitt vurdert. I Sunndalsøra er det planlagt at 4 m3/s sjøvann skal pumpes opp fra 30 m dyp og blandes med 2 m3/s ferskvann fra Aura kraftverk. Blandingen på 6 m3/s skal slippes ut i sjøen gjennom tre rør med diameter 1.2 m, og virkningen av å slippe ut vannet i tre forskjellige utslippspunkter blir vurdert i rapporten; utslipp i nedre del av Litledalselva, utslipp i en båthavn som ligger i nærheten og utslipp rett utenfor elvemunningen/innløpet til havna. Det blir vurdert å bruke kjemikalier for å vaske bort belegg på membranene (Trinatriumsitrat, Ufacid og Divos 80-5). Vi har brukt et scenario med en ferskvannskilde som er lite ren, slik at det er behov for høye konsentrasjoner av vaskekjemikaliene. Dette gir det verst tenkelig scenariet. Ferskvannskilden i Sunndalsøra er mye renere enn i våre modeller, og målet er at det ikke skal brukes kjemikalier. Våre modeller viser at et utslipp i overflata utenfor elvemunningen/båthavna vil ha liten effekt på miljøet, hvis mindre enn 1/100 av konsentrasjonen av kjemikalier i det verst tenkelige scenariet benyttes, utslipp i elva vil ha liten effekt på miljøet, hvis mindre enn 1/200 av konsentrasjonen i det verst tenkelige scenariet benyttes, mens utslipp i havna vil ha liten effekt hvis kun 1/230 av konsentrasjonen i det verst tenkelige scenariet benyttes. I havna vil det i tillegg være mulighet for øket eutrofi i de tilfellene hvor det er høy næringssaltkonsentrasjon i dypet i sjøen. Det anbefales at vaskevannet som brukes for å vaske bort belegg på membranene samles opp i en tank og slippes ut så sakte som mulig for å fortynne dette og dermed minimalisere mulige effekter så mye som mulig.nb_NO
dc.description.sponsorshipStatkraft Development ASnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;6397nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectoseanografinb_NO
dc.titleMiljøutredning for et saltkraftverk i Sunndalsøranb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber39nb_NO
dc.subject.keywordsaltkraftnb_NO
dc.subject.keywordmiljøpåvirkningnb_NO
dc.subject.keywordsunndalsfjordennb_NO
dc.subject.keywordnæringssalternb_NO
dc.subject.keywordosmotic powernb_NO
dc.subject.keywordenvironmental impactnb_NO
dc.subject.keywordsunndalsfjordnb_NO
dc.subject.keywordnutrientsnb_NO
dc.relation.project6397nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge