Forsøk med planting av lakserogn i nedre Glomma 2011-2012

Abstract

Som avbøtende tiltak mot rekrutteringssvikt hos laks i Glomma, ble det vinteren 2011-2012 gjennomført et rognplantingsforsøk. Rogna ble plantet i Whitlock-Vibert-Bokser (WVB) for å kunne evaluere klekkesuksess på fire stasjoner. Det ble totalt satt ut 45 000 rognkorn, hvorav 10 000 stk ble satt ut i kontrollkasser for evaluering av klekkesuksess. I forbindelse med vannføringsøkning i april, mista vi to av de fire kontrollkassene. Rognoverlevelsen ved Papirfabrikken (1) og oppstrøms Grusørene (4) var på hhv. 22 % og 14 %. Substratet i boksene var innhylla i lammehalebakterier og sopp, og store mengder av rogna var også fullstendig omslutta. Klekkeprosenten er et indirekte mål på vannkvalitet og miljøforhold, da det under optimale forhold gjerne er minimal dødelighet etter at rogna er deponert i gytegrusen. Selv om det var tydelig forskjell mellom forsøksboksene, gav begge stasjonene svært dårlig overlevelse. Den massive begroingen av kassene både utvendig og innvendig var også medvirkende til at de ble utsatt for vannstrøm. Under disse forholdene er ikke rognplanting aktuelt som avbøtende tiltak. Lammehalene som ligger som tepper over store deler av substratet, vil påvirke yngelen både direkte ved å hindre tilgang til skjulplasser i substratet og indirekte ved å hindre utviklingen av en naturlig bunndyrfauna som skal fungerer som mat for lakseyngelen. Vi antar derfor yngelbidraget fra rognplantingsforsøket som ubetydelig.