Hjerkinn skytefelt 2001-2012. Overvåking av metallkonsentrasjoner i bekker, elver og grunnvannsbrønner

Abstract

Rapporten omhandler vannkvaliteten i Hjerkinn militære skytefelt i perioden 2001-2012, og er en oppdatering av forrige årsrapport. Demoleringsfeltene i Grisungdalen og Svånidalen ble restaurert og ryddet i 2011. Det ble ikke observert økt forurensning av metaller i forbindelse med disse aktivitetene. Den store banevollen på Hauk-berget II ble fjernet i 2011 og kjørt til deponiet på Storranden. I løpet av 2012 ble resten av Haukberget II og den vestlige del av Haukberget I restaurert. Tjørnhøbekken ble ikke forurenset i forbindelse med denne aktiviteten. Konsentrasjonene av metaller i bekkene som avvanner HFK-sletta var lave i 2012 og klart lavere enn i 2011. Mye nedbør i 2012 kan være årsaken. Tilkjørte jordmasser og revegetering av HFK-sletta kan øke konsentrasjoner av TOC i markvannet. TOC er en viktig kompleksbinder og transportør av metaller. Det er derfor avgjørende at den tilførte olivinen binder metallene lokalt. Til tross for at store mengder metall er tilført etter nær 80 års militær bruk, er konsentrasjonene av metaller i feltets bekker lave. Lite nedbør, kalkrikt jordsmonn og nøytralt til svakt basisk miljø er forhold som gir lav korrosjonshastighet av prosjektil-rester og liten bevegelighet av løste metaller i markvannet. Forurensningsgraden var ubetydelig for bly og generelt liten for kobber, sink og nikkel, unntatt bekken fra det restaurerte demoleringsfeltet i Grisungdalen. Den er forurenset av sink, men liten vannføring gjør at den bidrar i liten grad til forurensningen av Grisungbekken. Sink, kobber og nikkel, lekker litt til bekken fra lokale morener og tilført gruvegrus. Høsten 2008 førte en flyøvelse med skarpe bomber til at utlekkingen av metaller økte fra målområdet i Grisungdalen, men dette ble normalisert året etter. I 2011ble det etablert 4 nye grunnvannsbrønner i på Storranden. Vannkvaliteten i disse overvåkes av Forsvarsbygg.