Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa Årsrapport/datarapport for 2012
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/216342Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NIVA-rapporter [6990]
Sammendrag
Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2012 samt tidsutviklingen gjennom overvåkings-perioden 1972-2012. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 70- og 80-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse er henholdsvis 50 % og 70 % lavere enn på 70-tallet. I 2012 var algemengdene lave, med midlere klorofyll-a på mindre enn 2 µg/l og midlere algebiomasse på mindre enn 300 mg/m³ våtvekt ved alle prøvestasjoner. Det vil si at målsettingen mht. algemengder var oppfylt. Algesammensetningen var imidlertid fortsatt preget av et betydelig innslag av arter som indikerer middels næringsrike eller næringsrike vannmasser. For siste 3-årsperiode samlet sett vurderes miljøtilstanden som nær akseptabel. Middelverdien for total-fosfor (tot-P) i vekstsesongen for alger ble redusert fra ca. 8-12 µg/l på 70-tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009-2012 var konsentrasjonen igjen noe høyere med middelverdier på 5-8 µg/l. Årsaken til økningen var trolig periodevis stor avrenning og relativt stor tilførsel av næringsstoffer i disse årene. Tilførslene av fosfor fra nedbørfeltet er beregnet til 110 tonn i 2012. Dette er ca. 1/3 av tilførslene i flomåret 2011 og på nivå med tilførslene i 2010. Fosfor-tilførslene med de største elvene ser ut til å ha nådd sitt laveste nivå omkring 2003, for deretter å flate ut eller stige svakt. Elvene Lena, Hunnselva, Flagstadelva og Svartelva hadde i treårsperioden 2010-2012 relativt høye konsentrasjoner av tot-P, som tilsvarer moderat økologisk tilstand. I Lågen og Gausa tilsvarte konsentrasjonene av tot-P henholdsvis svært god og god tilstand. Undersøkelser av begroing og bunndyr tilsa god økologisk tilstand i nedre deler av Vesleelva (gren av Hunnselva) og Vikselva, og moderat tilstand i Hunnselva nær utløpet i Mjøsa.