Utprøving av fangstfelle for laksesmolt i Tovdalselva

Abstract

Under nedvandring forbi Boenfossen i Tovdalselva kan laksesmolt velge mellom tre ulike nedvandringsveier: Det opprinnelige fossefallet, gjennom kraftverket og via et sideløp (rømningsvei) like ved kraftverksinntaket. I år med høy vannføring fanges det ikke smolt i sideløpet fordi de fleste vandrer over fossen. Av fisk som likevel vandrer inn mot kraftverket, vil hovedandelen velge sideløpet. En fangstfelle i sideløpet dokumenterer at tiltaket fungerer som en alternativ rømningsvei, men det er også observert forhold som begrenser bruken av sideløpet. Det er viktig å presisere at ut fra et tiltaksperspektiv, er det antagelig best for smolten å vandre over fossen, dernest gjennom sideløpet, mens ruten med lavest overlevelse er gjennom turbinløpet. I denne undersøkelsen har det likevel vært ønskelig at flest mulig smolt vandrer inn mot kraftverket og ut via sideløpet slik at de kan fanges i fella. Det ble påvist en god sammenheng mellom smoltutvandringstidspunkt og elvetemperatur i årene 2004-2011 og i 2013. Dette bør vektlegges i forbindelse med fastsettelsen av periodisk høyere kalkingsmål (pH-mål) i elva under smoltutvandringen. Det er ikke økologisk relevant å basere pH-målet på eksakte forhåndsbestemte datoer, slik det i mange tilfeller gjøres i dag. For Tovdalselva vil passering av 6 grader i elva om våren være et godt starttidspunkt for høyere kalkingsmål. For et bedre økologisk og økonomisk resultat anbefales det derfor å undersøke sammenhengen mellom utvandringstidspunkt og miljøforhold i samtlige kalka elver, slik at en i større grad kan styre perioden med forhøyet kalkingsmål i forhold til tidsforløpet av smoltutvandringen