Beregning av innlagringsdyp i Dalabukta ved bruk av diffusor

Abstract

For å dekke det sanitære behovet som en forventet befolkningsøkning vil medføre, planlegger Kristiansund kommune å plassere utløpet for avløpsvann på et ennå ikke definert dyp i Dalabukta. I denne undersøkelsen brukes modellen Jetmix for å modellere søylen av avløpsvann som spres i vannprofilen. Inndata til modellen er CTD-målinger målt mellom desember 2010 og mars 2013 ved Havforskningsinstituttet sin målestasjon Bud. Disse dataene antas å være representative også for Dalabukta. Modellen ble utprøvd på lavest og høyest mulig vannføring i røret på respektive 71 og 214 l/s. For å distribuere avløpsvannet på et større areal og dermed å påskynde innblandingen av havvann i vannsøylen ble det modellert to typer diffusorer i programmet Difdim. Diffusor 1 og 2 bestod av respektive ni og åtte hull med en diameter varierende mellom 0,20 og 0,25 meter, distribuert på de siste fem meterne nærmest enden av røret. Diffusor 1 hadde sitt endehull på 65 m, mens diffusor 2 hadde sitt endehull på 55 m. Resultatene viste at bruk av diffusor gjør det mulig å plassere det dypeste punktet for utslippet grunnere enn om avløpsvann slippes ut i enden av røret uten diffusor. Ved bruk av diffusor alternativ 1 vil ikke avløpsvann nå overflaten, selv både ved høy vannføring og liten sjiktning i egenvekten. Ved bruk av diffusor alternativ 2, så vil avløpsvann nå overflaten enkelte år når sjiktningen er meget svak.