Miljøgifter i sedimenter fra Mjøsa, 2005-2006

Abstract

I en ny kartlegging av miljøgifter i Mjøsa er det vinteren 2005-2006 tatt prøver av overflatesedimenter ved 26 stasjoner. Ved fem av disse er det også tatt kjerneprøver som er datert, slik at utviklingen i forurensningssituasjonen kunne følges fra slutten av 1970-tallet og frem til i dag. Det har vært analysert på de bromerte flammehemmerne polybromerte difenyletere (PBDE), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA); polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte parafiner (kort- og mellomkjedede, S/MCCP), bisfenol A, diklor-difenyltrikloretan (DDT) med nedbrytningsproduktene DDD og DDE, dioksiner og dioksinliknende PCB, samt kvikksølv. Prøvene viser en betydelig økning av flammehemmerene PBDE og HBCDD i sedimenter ved Lillehammer fra midten av 1990-tallet og fram til tidlig på 2000-tallet. En tilsvarende kraftig økning er ikke observert andre steder i Mjøsa. Flammehemmeren TBBPA ble ikke påvist i detekterbare konsentrasjoner. Konsentrasjonene av PCB har sunket siden slutten av 1990-tallet, men enkelte stasjoner utenfor bynære områder var fortsatt markert forurenset. Det ble funnet tildels høye nivåer av DDT med nedbrytningsprodukter i overflatesedimentene ved flere stasjoner, særlig i Furnesfjorden og utenfor Hunnselva ved Gjøvik. For de øvrige organiske miljøgiftene var bildet variert og forhøyede nivåer forekom sporadisk. Kvikksølvnivåene i overflatesedimentene bar i hovedsak preg av ubetydelig lokale tilførsler.