Utlegging av rene leirmasser i Bekkelagsbassenget - førundersøkelse

Abstract

Rene leirmasser fra graving av trase for senketunnel i Oslo havn skal deponeres på ca 50 m dyp i Bekkelagsbassenget. Hensikten er å bli kvitt overskuddsmasser og å overdekke forurensede sedimenter. Tillatelse til deponering er gitt i en utslippstillatelse fra SFT. Tillatelsen fordrer en undersøkelse av førtilstanden. I denne rapporten presenteres resultatene fra førundersøkelsen som dekker biologisk registrering ved bruk av sedimentprofilkamera (SPI), analyser av miljøgifter i sediment og biologisk registrering ved bruk av undervannsvideo. SPI bildene fra området i og i nærheten av prøvedeponeringsområdet viste at sedimentoverflaten var dekket av et 0,5-2 cm tykt lag av partikler oppvirvlet under prøvedeponeringen. Området som var påvirket av nedslammingen, anslås å strekke seg ut til 200-300 m fra selve deponeringspunktene. Sedimentene i det planlagte deponeringsområdet var meget bløte og inneholdt mye kadmium, kobber og kvikksølv (markert forurenset), PCB (moderat til sterkt forurenset), PAH (markert til sterkt forurenset) og TBT (sterkt forurenset). Registreringene med video ved Ormøya og Rambergøy avdekket lite til moderat nedslamming på 0-10 meters dyp, mens fjellbunnen i dypere partier kunne være til dels betydelig nedslammet. Registreringene ved Bleikøyflu viste også en betydelig nedslamming i de dypere deler. Erfaringene fra prøvedeponeringen viser at det er usikkert i hvilken grad deponeringen av leirmasser i Bekkelagsbassenget vil gi en miljøgevinst av betydning. Usikkerheten skyldes oppvirvling av forurenset bunnmateriale som følge av deponeringen, samt i hvilken grad leiren vil synke ned i det eksisterende bunnsedimentet. En tett og gjentatt systematisk utlegging av leirmasser vil imidlertid kunne bøte på dette slik at en miljøgevinst kan oppnås.