Økt algevekst i uberørt fjellvann: et samspill mellom langtransporterte forurensninger og klima

Abstract

Det er etter alt å dømme flere til dels sammenfallende årsaker til økt vekst av "grønske" og annen vannvegetasjon i norske fjellområder de senere år. For å få mer kunnskap om dette har vi gjort eksperimentelle forsøk i en mindre fjellelv i Sør-Norge. I en næringsfattig elv nær Dagali i Buskerud ble det satt ut et eksperimentelt oppsett som gir mulighet for tilsetning av næringssalter over tid. Forsøk i 2000 og 2001 viste at elva var primært nitrogenbegrenset i hele vekstperioden. Det viser at det er potensiale for økt vekst dersom tilførselen av biologisk tilgjengelig nitrogen øker. Hvis det er tilsvarende næringsbegrensninger i andre deler av Norge, kan økt tilførsel av NOx via langtransporterte forurensninger langt på vei forklare den økte grønskeveksten de senere år. Ettersom forsøket er gjort i en elv med pH 7 er effektene ikke et resultat av forsuring som sådan. Næringsbegrensingen er så utpreget i sommerhalvåret at den hindrer normal årstidsvariasjon: økt vekst i den varme årstiden. Derfor forventes økt N tilførsel (redusert næringsbegrensning) å ha særlig stor effekt i varme perioder. Alger som reagerer positivt på økende temperatur og dessuten er tilpasset svært næringsfattige forhold især lave P konsentrasjoner, vil trolig bli vinnere ved økt N tilførsel. Det kan forklare hvorfor særlig trådformede grønnalger har fått økt vekst de senere år. Undersøkelsen viser at en elv kan ha svært lavt P innhold og likevel være N begrenset. Videre ser det ut til at P utnyttes svært effektivt av en del alger og at grensen for hva som er N og hva som er P begrenset ligger ved lavere P konsentrasjoner enn tidligere antatt. Det kan derfor være behov for en revisjon når det gjelder å angi overgangen mellom P og N begrensning i rennende vann.